Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerups dikt om Mauren var pensum på barneskolen og dukker stadig opp i hodet mitt. Det er noe trygt og godt over budskapet i diktet; du er deg og det er helt ok! Jeg er så hjertens enig. Samtidig lurer jeg på om det egentlig er slik? Er alle akkurat passe store? Er det noen som er for små - eller for store, for den del? Hvem er det i tilfelle som definerer hva som er normalen?

Normalvekst, lengde og slutthøyde kan man lese ut av vekstskjemaer som brukes ved alle landets helsestasjoner. Her vil man også få gode råd om hva som er innenfor og utenfor normalen. Er du som forelder likevel bekymret for veksten til barnet ditt? Hvorfor ikke gå inn på WHOs sider og laste ned vekstkurvene? Så kan du selv følge med. Er du fortsatt urolig så sørg for å få en henvisning til barnelege.

Å vurdere hvilke barn som trenger behandling for å stimulere veksten, er en jobb for spesialister. Enkelte diagnoser består av opptil fem ulike kriterier og er ingen enkel øvelse, selv for drevne helsesøstere.

Det er heller ikke slik at det kun er barn med veksthormonmangel som kan ha nytte av behandling. Også barn som er født for små i forhold til fødselsalder, såkalt SGA (Small for Gestational Age), og som ikke har hentet inn veksten ved fireårsalderen, kan ha god nytte av veksthormoner. Enkelte barn følger fint sin egen vekstkurve, problemet er bare at utviklingen fører til en svært lav slutthøyde. For disse barna er det viktig at behandling starter tidlig slik at de også kan oppnå en normal høyde.

Veksthormonbehandling er ikke uproblematisk. Det krever blant annet daglige injeksjoner over mange år. Da blir gevinsten av behandlingen i form av fremtidig slutthøyde og livskvalitet for barnet de viktigste faktorene å vurdere. For selv om statistikk, kurver og percentiler forteller oss hva som er normalt, vil det til syvende og sist være opplevelsen hos enkeltindividet som er avgjørende. Her vil følelser, opplevelse og livskvalitet alltid være en del av svaret.

Så hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Det er helt og holdent opptil deg å vurdere.

25. september 2009