Hvordan du får tilgang til LifeREWARDS™
For å bli med på LifeREWARDS™ -programmet, må du registrere deg online på www.liferewards.no, ved å bruke pakningsnummeret (Batch/Lotunr: 9 siffer) som du finner på den smale siden på din Champix® startpakning. Vi anbefaler at du registrerer deg i løpet av forberedelsesfasen, minst en uke før din sluttedato.
Atferdsendringsprogrammet som tilbys sammen med Champix er et nytt tilbud innen røykeavvenning. Ved hjelp av Champix og et atferdsendringsprogram får røykeren hjelp til å takle både den fysiske og psykiske avhengigheten, altså et tilbud som er i tråd med Sosial- og helsedirektoratets nasjonale strategi for det tobakksforebyggende arbeidet.
Programmet er basert på eksisterende kunnskap og ny forskning innen medisin, nikotinavhengighet og psykologi. De tre fagområdene innen psykologien som benyttes mest i programmet er; kognitiv atferdsterapi, helse- og sosialpsykologi og motivasjons- og selvreguleringsteori.
Programmet tar utgangspunkt i at røykere møter mange forskjellige fysiske, psykiske og sosiale reaksjoner i dagene og ukene etter at røykeren har stumpet røyken, som driver dem tilbake til den gamle vanen. Ikke alle røykere opplever alle reaksjonene, men de fleste opplever mange av dem gjennom sitt slutteforsøk. Ved hjelp av moderne teknologi som e-post, daglige websider og sms får røykeren intensiv oppfølging og motivasjon til å klare seg gjennom røykesluttforsøket, og pasientene trenger derfor tilgang til e-post og en mobiltelefon for å kunne benytte seg av programmet.
Varigheten av programmet er 16 uker. Det er 1 ukes forberedelsesfase før pasienten når sin selvvalgte sluttedag. Deretter er det 11 ukers sluttefase, og 4 ukers oppfølgingsfase. Ytterligere forklaring av de tre fasene følger nedenunder.
Programmet starter 1 uke før den valgte sluttedatoen, og er tilpasset behandlingsregime ved bruk av Champix. Den første uken i programmet kalles forberedelsesfasen, og pasienten kan fortsette å røyke i denne uken. I denne fasen skal pasienten også titreres opp på Champix.
Hver dag i forberedelsesfasen får pasienten en e-post med en lenke som gir pasienten tilgang til sin daglige side. På denne siden får de for eksempel informasjon som gir kunnskap om hva pasienten vil møte i sitt slutteforsøk, og oppmuntring til fortsatt å iverksette planene om røykeslutt.
I tillegg får de oppmuntrende meldinger og tankevekkere gjennom sms som understøtter budskapene de har fått på e-post og de daglige websidene. Kunnskapen pasientene tilegner seg i denne fasen gjør at mange røykere gruer seg mindre til sluttedagen.
Sluttefasen
Etter en ukes forberedelsesfase har pasienten gjennom programmet tilegnet seg kunnskap og ytterligere motivasjon, og i tillegg har de nå vært gjennom en ukes behandling med Champix. De skal nå være klare til å stumpe røyken.
Et nytt element som innføres i sluttefasen er at pasienten på sine daglige websider blir bedt om å rapportere om han eller hun har røkt det siste døgnet eller ikke. Hensikten med dette er at pasienten hjelpes til å dele opp den store oppgaven det er å bli røykfri til daglige og overkommelige oppgaver.
I denne fasen får de også daglige e-poster med lenker til pasientens daglige side, og korte budskap på sms og taleposter som understøtter budskapene på den daglige websiden. I denne fasen fokuseres det mye på forpliktelse, involvering, impuls- og stresskontroll.
Etter den intensive sluttefasen går man over i oppfølgingsfasen hvor antall kontaktpunkter med programmet reduseres noe. Oppfølgingsfasen har til hensikt å hjelpe røykeren med å etablere sine nye og røykfrie vaner over tid. I oppfølgingsfasen jobbes det mye med motivasjonsglidning, da det er vanlig å tenke slik at; ”kanskje det ikke er så farlig om jeg tar en sigarett”, i denne fasen.
For å motvirke motivasjonsglidning benyttes budskap om helseskadelige effekter ved sigarettrøyking. Dette gjøres ikke tidligere i programmet for å unngå pekefingermentalitet, men i oppfølgingsfasen så ser røykeren på seg selv som en ikke-røyker og da appellerer man til at det helseskadelige ved røykingen ikke er noe man vil tilbake til. Røykeren lærer også at hvis man er røykfri i oppfølgingsfasen så må man faktisk ta en beslutning om å begynne igjen for å begynne å røyke.