Opioid medicasion driving ability.
Kress HG. , Kraft B European Journal of Pain 9 (2005) 141-144.

Innledning: Bruk av opioide analgetika øker i mange europeiske land. Dette gjelder både for pasienter med kreftsmerter og kroniske ikke maligne smerter. Bilkjøring er en viktig del av dagliglivet for mange mennesker. Derfor blir spørsmålet om evnen til å kjøre bil under opioid medikasjon viktig både for pasientene og for deres behandlende leger.

Opioider er sentralt virkende stoffer som ikke bare har smertestillende effekt, men som også har bivirkninger som kan påvirke evnen til bilkjøring. På den annen side vet vi at intense smerter også påvirker pasientenes prestasjoner negativt (1).

Den opioid-naive: Etter en enkelt dose opioid vil opioid-naive frivillige normalt klage over sedasjon, svimmelhet eller mentale forstyrrelser. Hvis dette blir objektivt testet ved psykomotoriske – og kognitive tester finner vi økt reaksjonstid og at motorisk koordinering, oppmerksomhet og korttids-hukommelse er nedsatt (2). Det er åpenbart at disse opioid-naive forsøkspersonene ikke er i stand til å kjøre bil, men dette sier lite om evnen til å kjøre bil hos langtids brukere av opioider.

Kronisk opioid administrering og lovverket: Alvorlighetsgraden av bivirkninger under opioidbehandling blir mindre i løpet av de tre første ukene pasientene behandles (3). Derfor blir pasienter under opioidbehandling oftest fortalt at deres sentralnervøse bivirkninger kan forventes å forsvinne i løpet av de første ukene på en stabil opioid-dose. Allikevel har de fleste land i Europa en streng lovgiving i forhold til bilkjøring og opioidbruk. Dette kan føre til engstelse hos pasientene og leger som forskriver medikamentet føler seg også utsatt for kritikk hvis ulykker skulle inntre.

Undersøkelse av evne til bilkjøring under langtids opioidbehandling: Bilkjøring krever en kompleks interaksjon av fysiske, kognitive og psykologiske ferdigheter. Dette betyr at tester for konsentrasjon, oppmerksomhet og reaksjonstid blir viktige. Det finnes en rekke slike tester som er utført i mange ulike studier. Nylig ble den første kunnskapsbaserte oversiktsartikkel publisert (4). Den tok for seg hvorvidt langtidsbruk av en stabil dose opioider påvirket evnen til bilkjøring negativt eller ikke. I alt ble 48 relevante studier analysert. Review artikkelen oppsummerer med at langtids stabilt opioidforbruk ikke påvirker evnen til bilkjøring negativt.

Forhåndsregler for bilkjøring under stabil opioid medikasjon: Selv om majoriteten av publiserte studier konkluderer med at psykomotoriske og kognitive ferdigheter ikke er nedsatt under stabil langtids opioid medikasjon bør følgende regler følges:

• Beslutningen om at man er i stand til å kjøre bil under opioid medikasjon må alltid være en individuell og personlig beslutning som må gjøres igjen og igjen, dag for dag.
• Stabil dose av perorale eller transdermale opioider uten kombinasjon av psykoaktive medikamenter eller alkohol er et absolutt krav.
• Pasienten må være godt informert og vise evne til samarbeid. I tillegg må pasienten være i god fysisk - og mental form.
• Pasienten må minnes om hvilket ansvar han eller hun har i forhold til bilkjøring under opioid medikasjon.
• Hyppige kontroller hos behandlende lege. Kun én lege skal kunne forskrive opioider til pasienten.
• Skriftlig dokumentasjon av behandlingen er obligatorisk og i visse tilfeller bør en "opioid-kontrakt" utformes.

Kommentarer: Bilkjøring er for de fleste pasienter en viktig del av hverdagslivet. Når pasienter blir behandlet med medikamenter som påvirker evnen til sikker bilkjøringen skapes vanskelige avveiinger både hos pasienten selv, pårørende og hos behandlende lege. Det er derfor viktig at ulike studier har fordypet seg i denne vanskelige problematikken. Klare retningslinjer som har juridisk kraft finnes ikke i Norge. Dersom pasientene har vært på en stabil dose av lengevirkende opioid over 3-4 uker, ikke bruker andre psykoaktive medikamenter og ikke viser tegn på nedsatt psykomotoriske – eller kognitive ferdigheter, bør bilkjøring tillates.

Referanser
1. Sjøgren P, Olsen AK, Thomsen AB, Dalberg J. Neuropsychological performance in cancer patients: the role of oral opioids, pain and performance status. Pain 2000;86:237-45
2. Hill JL, Zachny JP. Comparing the subjective, psychomotor, and physiolocical effects of intravenous hydromorphone and morphine in healthy volunteers. Psychopharmacology 2000;152:31-9
3. Dellemijn PLI, van Duijn H, Vanneste JAL. Prolonged treatment with transdermal fentanyl in neuropathic pain. J Pain Symptom Manage 1998;16:220-9
4. Fishbain DA, Cutler RB, Rosomoff HL, Rosomoff RS. Are opioiddependent/ tolerant patients impaired in driving-related skills? A structured evidence-based rewiew. J Pain Palliative Care pharmacother 2002;16:9-28

Lars Rustad
Klinikksjef
Sykehuset i Vestfold