Christophersen OA, Haug A.
Tidsskr Nor Lægeforen 2005;9:1219.
Forfatterne av denne artikkelen påpeker at, i likhet med NSAID’s eller coxiber, kan prostaglandinsyntesen hemmes via kostholdet. Spesielt kan forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer ha innvirkning på prostaglandinsyntese siden fettsyrene konkurrerer med hverandre som substrater for syklooksygenasene. Det vises til at den vanlige norske dietten har et høyt innhold av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer. Både margariner og de fleste planteoljer, med unntak av linolje, rapsoljer og flere olivenoljer, har et høyt forhold mellom omega- 6 og omega-3. I tillegg har kornbasert kraftfor et meget høyt forhold mellom omega-6 og omega-3 slik at sammensetningen i f. eks. kjøtt og egg påvirkes. Hos en leddgiktspasient vil dette kunne medføre økt prostaglandinsyntese og påfølgende økt sensibilisering av C-fibre og økt nevrogen inflammasjon, dvs. økt smerte. Forfatterne foreslår en omlegging av kostholdet hos smertepasienter, med økt inntak av omega-3-fettsyrer (rapsolje, tran, omega-3-tilskudd) slik at forholdet mellom omega-6 og omega-3- fettsyrer blir på ca. 2:1. Dette anslås å gi gevinst i form av hemming av prostaglandinsyntese og mindre smerte, dvs en effekt tilsvarende bruk av NSAID’s eller coxiber.
Sammenhengen mellom smerte og kosthold er et interessant tema. For noen år tilbake fant basalforsker Seltzer at en dyremodell av nevropatisk smerte ikke kunne reproduseres på andre laboratorier. Ved undersøkelse fant man at dette kunne tilskrives bruk av forskjellig dyrefor. Seltzer publiserte deretter en studie som viste at når forsøksdyr ble foret med soyaholdig kost, og deretter utsatt for en partiel nerveskade, ble utviklingen av berørings-og varmeallodyni forhindret, mens mekanisk allodyni ble bevart (1). Senere fant Zhao et al. at soyaholdig kost reduserte smerte hos rotter med benkreft (2). I en tredje dyrestudie i 2004 fant Perez et al at kostholdsfett sammen med protein, reduserte utviklingen av nevropatisk smerte etter partiell nervus ischiadicusskade (3).
Selv om det foreligger dyrestudier, er det lite klinisk dokumentasjon på sammenhengen mellom smerte og kosthold. I vår kliniske praksis ser vi at kroniske smertepasienter (og kreftpasienter) ikke alltid har et optimalt kosthold. Det kan tenkes at kartlegging av kostholdet kan være nyttig. I tillegg trengs kliniske studier som undersøker effekten av kostholdsomlegging. I en bok skrevet av en nevrolog anbefales egen CRPS diett (4). Dietten er både sunn og gjennomførbar, og baseres på unngåelse av kost som inneholder høye mengder substrater for katekolaminer. En forsker i USA har i tillegg gitt ut egen kostholdsbok for smertepasienter (5). Foreløpig mangler studier på denne type intervensjon. Kanskje kan smerteklinikkene og ernæringsfysiologer innlede et samarbeid?
Referanser
1. Shir Y, Sheth R, Campbell JN, Raja SN, Seltzer Z. Soy-containing diet suppresses chronic neuropathic sensory disorders in rats. Anesth Analg. 2001;92(4):1029-1034
2. Zhao C, Wacnik PW, Tall JM, Johns DC, Wilcox GL, Meyer RA, Raja SN. Analgesic effects of a soy-containing diet in three murine bone cancer pain models. J Pain. 2004;5(2):104-110
3. Perez J, Ware MA, Chevalier S, Gougeon R, Bennett GJ, Shir Y. Dietary fat and protein interact in suppressing neuropathic pain-related disorders following a partial sciatic ligation injury in rats. Pain. 2004;111(3):297-305
4. Hooshmand H. Chronic pain. Reflex sympathetic dystrophy prevention and management.CRC Press 1993
5. Barnard N. Foods that fight pain. Bantam Books 1998
Rae Frances Bell
Seksjonsoverlege
Smerteklinikken, Haukeland Universitetsykehus