Quantitative measurement of pain sensation in patients with Parkinson’s disease.
Djaldetti R, Shifrin A, Rogowski Z, Sprecher E, Melamed E, Yarnitsky D. Neurology 2004; 62: 2171 - 2175
Bakgrunn: Prevalens av smerte er så høy som 40 – 75 % hos pasienter med Parkinsons sykdom, men smerten har ikke vært godt karakterisert. I de tidlige stadier av sykdommen kan ryggog nakkesmerter skyldes rigiditet, mens smerte i senere stadier kan være forårsaket av dyskinesier og dystonier. Likevel vil en ved så mange som 10 – 30 % av tilfellene, ikke kunne forklare smerte utifra disse forhold. Dette inkluderer smerte som beskrives som brennende, verkende, kløende og trykkende. Spørsmålet er om dette kan være en form for sentral smerte (en nevropatisk smerte) Sentral smerte er ofte assosiert med lesjoner i thalamus. De intralaminære kjernene i thalamus som er involvert i smerte har en stor input til basalgangliene. Formålet med den aktuelle studien var å utføre kvantitative sensoriske målinger på pasienter med unilateral Parkinsons sykdom, med eller uten smerte og som egen gruppe på pasienter med motoriske fluktuasjoner.
Materiale og metoder: 51 pasienter inngikk i studien, hvorav 36 med unilateral Parkinsons sykdom. 15 pasienter hadde motoriske fluktuasjoner. Pasientene ble bedt om å gradere pågående smerte ved bruk av VAS (visuell analog skala). Den kvantitative sensoriske testingen besto av måling av von Frey terskler (berøringsterskler) på begge armer samt måling av varme – og varmesmerteterskler.
Resultat: I gruppen med unilateral Parkinsons sykdom hadde 21 (av 36 pasienter) pasienter smerte, beskrevet som brennende, kløende eller skjærende. Hos 6 pasienter, var smerte debutsymptomet. Smerten var som regel lokalisert til den affiserte siden. Det var ingen signifikant forskjell m.h.t. berøringsterskler eller varme-terskler i gruppen med Parkinsons sykdom sammenlignet med friske kontroller, det var heller ingen forskjell mellom pasienter med eller uten smerte eller sideforskjeller i pasientgruppen med og uten smerte. Det var derimot en signifikant forskjell i varmesmerteterskel (lavere terskel (varme-allodyni, overfølsomhet for varme)) både i pasientgruppen som helhet sammenlignet med friske kontroller, og hos de med smerte sammenlignet med de uten smerte. Hos pasienter med unilateral sykdom, var varmesmerteterskel lavere på affisert side sammenlignet med den ikke-affiserte side. Det var ingen sideforskjell mellom sidene hos pasienter med motoriske fluktuasjoner.
Diskusjon: Denne studien viser først og fremst at det er sensoriske endringer i affisert side hos pasienter med Parkinsons sykdom og forskjeller fra normale kontroller. Denne påviste endringen i varmesmerteterskel kan forklares ved at basalgangliene inneholder nevroner med somatosensorisk funksjon. Hos rotter har man påvist nevroner som responderer på smertefull stimulering. Dette er nevroner som har store kutane reseptive felt. Det er også økende erkjennelse av at smerte kan være ledd i sykdom som rammer basalgangliene. Smerten er ikke relatert til motoriske fluktuasjoner.
Egne kommentarer: Dette er en viktig studie som viser at sentral smerte og derved også nevropatisk smerte kan oppstå ved Parkinsons sykdom. Det viser hvor kompleks sentralnervesystemet kan være og understøtter anatomiske og fysiologiske funn fra rotter som har påvist nevroner i basalgangliene med sensorisk funksjon. Det neste interessante spørsmål blir om den type smerte kan lindres av medikamenter som benyttes i behandling av nevropatisk smerte. Studien viser klart at ikke all smerte hos Parkinson-pasientene er relatert til muskulære problemer eller motoriske fluktuasjoner.
Ellen Jørum
Overlege, klinisk nevrofysiologi, Nevrologisk avdeling,
Rikshospitalet