Spinal Stenosis, Back Pain, or No Symptoms at All?
A Masked Study Comparing Radiologic and Electrodiagnostic Diagnoses to the Clinical Impression Haig AJ, Tong, HC, Yamakawa, KS, Quint DJ, Hoff JT, Chiodo A, Miner JA, Choksi VR, Geisser ME,
Parres CM Arch Phys Med Rehabil 2006; 87:897-903.

Bakgrunn: Spinalstenose er en lidelse som ikke er klart definert verken klinisk eller røntgenologisk. Noen bruker benevnelsen om kliniske symptomer som smerter i rygg og ben ved gange mens andre tenker utelukkende på radiologiske funn uavhengig av symptomer. Sammenhengen mellom radiologiske funn og kliniske symptomer er vist å være usikker. Denne studien gikk ut på å vurdere klinisk vurdert spinalstenose opp mot konklusjonen til radiolog og klinisk nevrofysiolog.

Metode: En prospektiv, blindet, dobbelkontrollert studie. Til studien ble det rekruttert personer i alderen 55 til 80 år som gikk inn i en av tre grupper;

1: Radiologisk spinalstenose uavhengig av symptomer (n=84),
2: Ryggsmerter uten spinalstenose (n=32) og
3: Friske personer (n=34).

Etter nøyere gjennomgang ble 24 personer ekskludert i henhold til fastsatte kriterier. Alle deltakerne fylte ut spørreskjema om kliniske forhold samt validerte skjema for smerte og funksjon. Gangfunksjonen ble testet for fart over en 15 min. periode og skritteller ble så brukt i en uke. Alle deltakerne ble undersøkt og plassert i en av de tre tidligere nevnte grupper ved hjelp av tre forskjellige diagnostiske prosedyrer:

1: Undersøkt av fysikalskmedisiner som var uvitende om tidligere funn, men som gjorde en klinisk vurdering basert på anamnese og undersøkelse.
2: MR bilder ble vurdert i henhold til om det forelå spinalstenose og i hvilken grad av radiolog som var blindet i forhold til gruppe og kliniske symptomer.
3: Undersøkt og vurdert av klinisk nevrofysiolog som var blindet i forhold til gruppe og kliniske symptomer.

Grad av antatt spinalstenose ble klassifisert som mild, moderat eller uttalt. Forskjellige statistiske analyser ble gjort for å vurdere sammenhengen mellom de forskjellige diagnostiske prosedyrene.

Resultater: Av de inkluderte deltakerne (n=126) ble det på grunnlag av den kliniske undersøkelsen og testingen vurdert at spinalstenose forelå hos 50 personer, ryggsmerter hos 44 personer og smertefrihet hos 32 personer. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom radiologiske og kliniske vurderinge (P=0.80 vs asymptomatiske, P=0.99 vs ryggsmerte kontroller). Nevrofysiologiske vurderinger tenderte til sammenheng med kliniske vurderinger, men var ikke signifikante (P=0.14 vs asymptomatiske, P=0.09 vs ryggsmerte). De kliniske vurderingene ble verifisert av uavhengig nevrokirurg som vurderte anamnese, kliniske funn og MR bildene.

Konklusjon: Vurderinger på bakgrunn av funn på MR bilder avgjør ikke om lumbalstenose er en årsak til smerter.

Kommentar: I en utvikling hvor vi synes å legge større vekt på supplerende undersøkelser og mindre vekt på funn fra den kliniske undersøkelsen så er denne studien både viktig og tankevekkende. Tidligere studier har vist noe tilsvarende, men de har alle vært små sammenlignet med denne studien. Selv om den kliniske undersøkelsen ikke er noen gullstandard for å avgjøre om det foreligger en sikker spinalstenose så ser den ut til å være det beste vi har. Den kliniske vurderingen ble også senere underbygget av uavhengig nevrokirurg som også hadde MR bildene å støtte seg til i sin vurdering. Funn av trang spinalkanal på MR kan lett forlede oss til å stille diagnosen spinalstenose på sviktende grunnlag og påføre pasienter ubegrunnete bekymringer for fremtidige plager og prognose. En av de asymptomatiske deltakerne som radiologisk ble klassifisert til å ha en uttalt spinalstenose var en av sykehusets sprekeste eldre kirurger. Om påvist trange forhold på MR hos eldre asymptomatiske personer eller hos eldre pasienter med ryggsmerter har noen prognostisk verdi gjenstår å vise. Inntil da så bør vi kun la MR funn underbygge den kliniske diagnosen spinalstenose og passe på at vi ikke lar oss villede. Det kan være med spinalkanaler som med boliger, det er ikke alltid at de med størst areal har de lykkeligst beboerne.

Aage Indahl
Overlege, Spesialsykehuset for rehabilitering, Stavern