Satisfaction with, and the beneficial side effects of hypnotic analgesia
Jensen MP, McArthur KD, Barber J, Hanley MA, Engel JM, Romano JM, Cardenas DD, Kraft GH, Hoffman AJ & Patterson DR,
Int Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 2006; 54(4):432-447.

Mål: Forfatterne viser til empirisk støtte for at hypnose kan redusere opplevd smerteintensitet ved langvarige smertetilstander – og en rekke kasusillustrasjoner som viser at effekten kan vedvare i flere år etter behandling. I tillegg er det hyppig referert andre positive konsekvenser i forhold til søvn, kreativitet, selvtillit, stemningsleie, mv.

Målet med denne undersøkelsen var å se på gunstige bivirkninger ved hypnose brukt i forhold til smerte. Har intervensjonen gunstige effekter uavhengig av smertereduksjon, for eksempel i forhold til søvn? Kan slike gunstige og ikke tilsiktede bivirkninger kvantifiseres, og eventuelt brukes som mål på hypnosens effekt?

Studien ble designet for å vurdere generell tilfredshet med hypnose som smertebehandling, og for å identifisere hvilke spesifikke gevinster pasienten rapporterer ut over smertelindring. De ønsket spesielt å fokusere på pasienter som rapporterte nytte av behandling, men som ikke opplevde endring i smerte.

Metode: Deltakerne ble hentet fra en studie på hypnose som smertebehandling hos personer med kronisk smerte. Av 33 deltakere mistet de kontakt med tre, og de resterende 30 hadde varierende smertebilde (13 med ryggmargsskade, 9 med multippel sklerose, amputasjon hos 6, én med cerebral lammelse og én med postpolio). Alderen var 28-79 (snitt 49.7) og 57 % var kvinner. Det ble brukt et numerisk smertemål (0-10) for de 24 siste timene, målt fire ganger i løpet av uken etter behandling, og tilsvarende i løpet av uken før behandling. Klinisk meningsfull endring ble definert som minimum 30 % reduksjon i smerteintensitet.

Det ble gjennomført et telefonintervju der en spurte om:
• Generell nytte av behandlingen (1=ingen, 5=ekstrem nytte)
• Konkretisering av behandlingsnytte
• Global vurdering av hvor fornøyde/misfornøyde de var med behandlingen (1=svært fornøyd, 7=svært misfornøyd)
• Årsaker til at de var fornøyd/misfornøyd
• Klassifisering av effekt: hvorfor de var fornøyd

Resultater: Ti av deltakerne anga klinisk meningsfull smertereduksjon, 20 ikke. Gjennomsnittlig opplevd nytte for alle var 3,40 (generelt stor opplevd nytte), med et snitt på 4,0 for de som rapporterte vesentlig smertelette, 3,10 for resten. Sytten av deltakerne hevdet å være svært fornøyde med behandlingen, gjennomsnittet var 1,80. Hele ti av deltakerne uten signifikant smertelette var svært fornøyde, mens kun to indikerte misnøye (”noe misfornøyd”).

Behandlingsnytte ble konkretisert som smertereduksjon av 12 deltakere, økt kontroll over smertene av 12 deltakere, og opplevelse av å ha en ny strategi for å mestre smertene hos 10 deltakere.

En rekke responser på opplevd nytte var ikke relatert direkte til smerte: ”det hjelper”, ”jeg liker det” (11 deltakere), økt avspenning (7 deltakere), økning av positiv affekt (10 deltakere) og reduksjon av negativ affekt (5 deltakere). I tillegg ble det nevnt sosial nytte, økt energi, positiv påvirkning på livet generelt, mv. To av deltakerne rapporterte om dramatisk positiv endring av livet (”… ga meg et helt nytt perspektiv på livet…”.)

Av de 20 som ikke oppnådde kriteriet for klinisk meningsfull smertelindring, rapporterte 8 at de opplevde mindre smerte, 8 rapporterte opplevelse av større kontroll og 6 mente at behandlingen hadde gitt dem en ny mestringsferdighet i forhold til smerte. Det var færre i denne gruppa som opplevde økt positivt eller minsket negativt stemningsleie. Ut over dette var gruppene like med hensyn til konkretisering av behandlingsnytte.

Totalt sett viser undersøkelsen at hypnose kan gi betydelig smertelette for enkelte (her 1/3), og i tillegg høy grad av tilfredshet med behandling og opplevde positive effekter ut over smertereduksjon.

Diskusjon: De fleste deltakerne rapporterte tilfredshet med behandlingen, selv  uten vesentlig endring av smerteintensitet. Det ble ikke beskrevet noen negative bivirkninger – med unntak av skuffelse over at behandlingen ikke virket så bra som de hadde håpet.

Selv blant de som ikke opplevde vesentlig smertelette, var det mange som beskrev smertereduksjon, bedre kontroll og nye mestringsferdigheter. Mulige forklaringer er at klinisk signifikant smertereduksjon var strengt definert, eller at mange opplevde kortere perioder med smertelette som ikke ble fanget opp av denne måten å vurdere smerte på.

Det ble hyppig oppsummert behandlingseffekt som ikke var relatert til smerte – blant annet i form av bedret stemningsleie. Forfatterne foreslår utvikling av et mål for å kunne vurdere nytte av hypnose i ulike sammenhenger, og at et slikt mål blant annet bør bestå av opplevd kontroll over mål-symptomet, demping av negativt stemningsleie, økning av positivt stemningsleie og endring i søvnkvalitet. Et slikt instrument kan brukes til å vurdere generell nytte av hypnose, sammenlignet med andre tilnærminger som akupunktur, medikamentell behandling, CBT, veiledet fysisk aktivitet, osv.

Egne kommentarer: Denne undersøkelsen bygger på en studie over bruk av hypnose som smertelindring. Alle 33 deltakere fikk 10 konsultasjoner/sesjoner med hyppighet varierende fra daglig til ukentlig. De ble hypnotisert etter en protokoll som er referert i Jensen et al (2005). I artikkelen står det også en forkortet versjon av både induksjon og hypnotiske suggesjoner som ble benyttet.

I klinisk praksis opplever jeg hyppig en positiv endring hos pasienten, uten tilsvarende nedgang i opplevd smerteintensitet. Jeg ser også åpenbare endringer i stemningsleie og sosial funksjon, som verken fanges opp av mestringsmål eller mål på stemningsleie. Dette er helt i overensstemmelse med undersøkelsen: Mange pasienter oppgir tilfredshet med behandlingen til tross for at de ikke oppnår klinisk signifikant smertelette.

Hvordan kan man forklare at symptomet – smerten - ikke er lindret, men at pasienten ser ut til å være fornøyd? Forfatterne har blant annet antydet at enkelte pasienter ved å lære selvhypnose får opplevelse av økt kontroll, noe som medfører at de tåler mer. Egne erfaringer tilsier at smerteintensiteten ikke er det mest sentrale for mange pasienter, men hvor mye man klarer å gjøre til tross for smertene. Enkelte pasienter forteller at det er begrensningene i funksjon som er problemet, og at de primært ønsker hjelp til økt sosial og fysisk funksjon.

Behandling av pasienter med langvarige smertetilstander er vanskelig å evaluere, spesielt når det gjelder tiltak med et bredere og mer generelt fokus. Hypnose, mestringstrening, kognitiv atferdsterapi og avspenning er eksempler på behandlinger eller intervensjoner som kan ha gunstig effekt langt ut over det presenterte problem – dvs. smerter.

Referanser: Jensen MP, Hanley MA, Engel JM, Romano JM, Barber J, Cardenas DD, Kraft GH, Hoffman AJ & Patterson DR, Hypnotic analgesia for chronic pain in persons with disabilities: A case series. Int Journal of Clinical and Experimental Hypnosis. 2005; 53(2): 198-228.

Borrik Schjødt
Psykolog, Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus