Breakthrough pain in opioid-treated chronic non-malignant pain patients referred to a multidisciplinary pain centre: a preliminary study.
Højsted J, Nielsen PR, Eriksen J, Hanssen OB, Sjøgren P.
Acta Anaesthesiol Scand 2006; 50:1290-1296
Målsetning: I denne observasjonsstudien hadde man til hensikt å kartlegge gjennombruddssmerte hos kroniske smertepasienter som bruker opioidanalgetika.
Metoder: Kroniske smertepasienter som var behandlet med opioider og som ble henvist til den tverrfaglige smerteklinikken ved Rikshospitalet i København i perioden november 2002-mai 2004 ble inkludert i studien. Pasienter med psykiatriske lidelser eller rusmiddelmisbruk ble ekskludert. Pasientene ble vurdert første gangen i forbindelse med henvisningen (T0) og andre gangen etter 3 måneders behandling (T3). Behandlingen var rettet mot stabilisering av opioidforbruket, og omfattet seponering av korttidsvirkende eller parenterale opioider og overgang til depotpreparater. Gjennombruddssmerte ble kartlagt i forhold til lokalisasjon, intensitet og varighet. I tillegg ble smertemekanismer, utløsende faktorer og pasientens analgetikaforbruk registrert. Smerteintensiteten ble kartlagt ved bruk av Brief Pain Inventory visuell analog skala (VAS). Psykologiske variabler (angst og depresjon) ble vurdert ved bruk av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS)
Resultater: Til sammen 33 pasienter, derav 20 kvinner og 13 menn, ble inkludert. Seks pasienter sluttet før studien ble avsluttet. Av disse avbrøt en på grunn av graviditet, og en på grunn av alvorlig depresjon. Fire pasienter klarte ikke å følge behandlingsprotokollen.
De fleste pasienter hadde smerte lokalisert til underekstremiteter, eller ryggsmerter etter nukleusprolaps/ ryggmargstraume. Ved T0 var hele nitti prosent plaget med gjennombruddssmerte. Femten pasienter brukte korttidsvirkende opioider, 6 brukte depotopioider, og 6 pasienter brukte både kortidsvirkende og depotopioider. Ved T3 brukte alle unntatt en pasient depotopioider, mens opioider var blitt seponert hos den ene. Både smerte-intensitet og varighet var statistisk signifikant redusert, sammenlignet med T0, og færre pasienter var plaget med gjennombruddssmerte (70 % ved T3 versus 90 % ved T0). Det var ingen signifikant forskjell i opioiddosen (daglige median morfindosen ved T0 var 55 mg (3.75-540 mg), sammenlignet med 60 mg (0-180 mg) ved T3). Høyt smerteintensitetsskår var signifikant korrelert med høye skårer for angst og depresjon ved både T0 og T3.
Konklusjoner: Forfatterne av denne pilotstudien konkluderer med at gjennombruddssmerte ser ut til å være både vanlig og plagsom hos pasienter med kronisk ikke- kreftrelatert smerte. Høy smerteintensitet var assosiert med angst og depresjon. Stabilisering av opioidbehandlingen, med overgang fra kortidsvirkende og parenteralbehandling til depotopioider så ut til å redusere smerteintensitet generelt, samt å redusere både intensiteten og varigheten av gjennombruddssmerte.
Egne kommentarer: Gjennombruddssmerte hos pasienter med langvarig smerte er et aktuelt tema som det hittil har vært lite fokus på. Selv om det generelt er anbefalt å unngå korttids- virkende opioider i behandling av kronisk smerte, har vi per i dag lite ”evidens” for å underbygge denne anbefalingen. Det er viktig å merke seg at studien verken er randomisert eller kontrollert, men er en observasjonsstudie som omfatter få pasienter og har kort varighet. Derfor kan det ikke trekkes konklusjoner vedrørende effekten av behandlingen i nevnte pasientgruppe. Dersom kronisk smerte skal behandles med opioider, anbefaler man i dag at depotpreparater anvendes. Skal vi finne ut om denne anbefaling holder mål, trenger vi randomiserte, kontrollerte studier hvor fast behandling med depotpreparater sammenliknes med behandling med korttidsvirkende opioider ved behov.
Rae Frances Bell
Seksjonsoverlege, Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus