For helsepersonell: Les mer om behandling av høyt kolesterol
Av Serena Tonstad
Årsaken til hjerte-karsykdom er at blodårene i hjertet blir trange på grunn av avleiring av kolesterol. De to vanligste formene for hjerte-karsykdom, er angina pectoris og hjerteinfarkt.
Koronararteriene (kransarteriene) er hjertets eget blodårenett som forsørger hjertemuskelen med blod. Hjertet er jo en muskel som trenger oksygen (surstoff) for å arbeide og pumpe blod. Gjennom koronararteriene tilføres hjertet oksygen og næringsstoffer. Hjerte-karsykdom skyldes åreforkalkning (aterosklerose) i koronararteriene. Det samler seg da kolesterol på innsiden av årene. Etterhvert utvikles det et såkalt plakk, som er en samling av fett (kolesterol) på innsiden av årene som er dekket av bindevev. Plakk kan være stabilt eller ustabilt. Ved et ustabilt plakk kan plakkveggen briste, og da er det lett for åreveggen å tette seg helt av en blodpropp.
Hjerte-karsykdom kan forekomme på tre ulike måter (i tillegg til plutselig død):
1) Angina pectoris
Mange kvinner og noen menn blir først klar over sin hjerte-karsykdom pga angina pectoris. Angina pectoris betyr tranghet i brystet.
I hvile eller ved lite aktivitet trenger hjertet bare en begrenset tilførsel av oksygen. Ved økende aktivitet må hjertet pumpe mer blod ut i kroppen og arbeide hardere. Hvis koronararteriene er trange pga kolesterolavleiringer, greier de ikke å forsyne hjertemuskelen med tilstrekkelig mengde blod, og hjertemuskelen vil mangle oksygen (se illustrasjonen under).
Høyt kolesterol fører til en gradvis økende avleiring av kolesterol i karveggen. Bilde nr. 3 illustrerer avleiringene hos en person som har angina pectoris, mens bilde nr. 4 illustrerer avleiringen hos en person med hjerteinfarkt.
Mangel på oksygen gir smerte. Smertene kan oppstå ved trappegang, ved gange oppover bakke, ved bruk av armene til uvant aktivitet (snømåking, støvsuging), ved løping for å nå en buss, ved aktivitet i kulde, ved manglende oppvarming, ved psykisk opphisselse og i mange andre ulike omstendigheter. De mest typiske symptomene er sammensnørende (eller klemmende) smerter tvers over eller midt i brystet, ofte med utstråling til halsen eller armene. Smertene kan ledsages av tung pust og angst. Et vanlig kortvarig angina pectoris- anfall medfører ikke at deler av hjertmuskelen dør.
Det som er viktig, er at smertene eller ubehaget ikke trenger å være over brystet.
De kan merkes i venstre eller høyre arm, i kjeven, i ryggen, i skuldrene eller som et slags magebesvær. Varigheten kan vare fra et kort øyeblikk til rundt en time. Ved hvile eller ved bruk av nitroglyserintabletter som legges under tungen, vil smertene forsvinne nokså raskt (innen 1-2 minutter). Ved ustabil angina pectoris kan smertene oppstå under hvile, nitroglyserin har mindre effekt og smertene er mer langvarige enn ved stabil (vanlig) angina pectoris). I disse omstendighetene er det viktig å komme til lege (sykehus) så raskt som mulig.
Personer må ta opp slike symptomer som kan være angina pectoris, med legen. Det skal da foretas en belastnings-EKG, oftest en sykkelbelastning. Da vil legen følge hjertets elektriske aktivitet under gradvis økende belastning for å provosere frem smerten og se om deler av hjertet mangler oksygen. Hvis testen viser at dette er tilfelle, eller hvis resultatene er usikre, vil det i mange tilfeller være aktuelt med en koronar angiografi. Undersøkelsen gjøres på sykehus og viser om koronararteriene er trange og hvilken behandling som er nødvendig. Ved angiografi føres et tynt kateter inn i en arterie i lysken eller i underarmen. Kateteret føres frem til koronararteriene, og man sprøyter inn et kontrastmiddel som gjør det mulig å se om det er en eller flere innsnevringer. EKG tatt hos lege i hvile kan/vil bare vise tegn til angina pectoris, hvis det blir tatt akkurat mens man har et anfall.
2) Hjerteinfarkt
Hvis en kransarterie tilstoppes helt, oppstår et hjerteinfarkt. Blodstrømmen og oksygentilførselen til deler av hjertet blir da helt avskåret. Dette fører til at denne delen av hjertemuskelen dør, og det dannes et arr i hjertet. Dette arrvevet er stivere og mindre elastisk enn den normale hjertemuskelen. Hjertets pumpekraft blir da noe redusert (se illustrasjon 4).
Symptomene på hjerteinfarkt varierer fra svært sterke brystsmerter med kvalme, oppkast og kaldsvette til nesten ingen tydelige symptomer. Disse smertene er vanligvis mer langvarige enn smertene ved angina pectoris. Ved mistanke om at et hjerteinfarkt som er i gang, bør man kontakte lege snarest. Død av hjertemuskel kan unngås hvis behandlingen startes raskt.
3) Hjerte-karsykdom uten symptomer
Noen personer har hjerte-karsykdom uten å vite om det. Man kan ha opp til 70% forsnevring av kransarteriene uten å ha noen symptomer. Spesielt kvinner og personer med diabetes kan ha en ”stille” koronarsykdom. Meget inaktive personer vil kanskje sjeldent gjennomgå stor nok belastning til å avdekke symptomene. Fordi menn og kvinner med FH (en arvelig form for svært høyt kolesterol) har stor risiko for koronarsykdom, vil noen leger velge å utføre en belastningstest med jevne mellomrom, selv om personen ikke har noe symptomer.
Mange menn og kvinner over 50 år med FH blir foreskrevet blodfortynnede medikamenter (acetylsalicylsyre eller Albyl-E) for å forebygge en blodpropp i kransearteriene og andre arterier. Dette er spesielt viktig hvis man ikke slutter å røyke, eller har andre risikofaktorer for koronarsykdom som diabetes. Jeg anbefaler alle personer med FH som ikke står på acetylsalicylsyre, å ha en slik tablett (Dispril 300 mg) klar til å ta ved eventuelle brystsmerter.
Kilde: fH-hefte (tidsskrift om familiær hyperkolesterolemi) nr 1/2003