Mange personer i Norge har fortsatt uoppdaget KOLS. Tidlig diagnose – og rask iverksetting av tiltak – kan bremse sykdommen til en stabil og kontrollert tilstand.

• HUSK AT ET BETYDELIG TAP I LUNGEFUNKSJON KAN FINNE STED UTEN AT INDIVIDET HAR SYMPTOMER ELLER OPPSØKER HELSEVESENET.

Nasjonal strategi for KOLS inneholder klare målettinger for diagnostisering av KOLS:

• Utvikle rutiner for å identifisere personer med høy risiko for å utvikle KOLS
• Redusere andelen av personer med udiagnostisert KOLS
• Alle allmennleger skal ha tilgang til spirometriutstyr innen 1.juli 2007

Primærhelsetjenesten er sentral i omsorgen av KOLS-pasienter både når det gjelder å drive primærforebygging, oppdage tidlige tegn på sykdom og identifisere pasienter i risikosonen, samt iverksette behandling, oppfølging og rehabilitering.

Røyking er den viktigste årsak til KOLS

Ut fra at røyking er den viktigste årsak til KOLS, bør allmennlegen/fastlegen ha kjennskap til sine pasienters røykevaner. Dette kan enkelt oppnås ved rutinemessige spørsmål og journalføring av røykevaner hos personer som kommer til konsultasjon.

Tidlig diagnose

Tidlig diagnose ved mistanke av KOLS er vesentlig for det videre forløp og behandling. 

I følge veileder til diagnose, behandling og forebygging av KOLS bør diagnosen KOLS overveies hos enhver som er, eller har hatt luftveissymptomer og som er, eller har blitt, utsatt for risikofaktorer (for eksempel røyking). Her har allmennlegene en viktig rolle, spesielt gjennom fastlege –og bedriftshelsetjenesten. Vanlige symptomer Diagnosen KOLS skal mistenkes hos enhver med symptomer som hoste, økt slimproduksjon og tung pust som har vært utsatt for risikofaktorer, spesielt tobakksrøykere. (2)

Bruk av spirometri.

Bruk av spirometri (lungefunksjonsmåling) er en forutsetning for diagnostisering av KOLS og alvorlighetsgraden av sykdommen.

Ved spirometri måler man hvor effektivt og raskt lungene kan fylles og tømmes, og diagnosen stilles definisjonsmessig etter spirometriske verdier.

Spirometri gir dermed muligheten til å vurdere alvorlighetsgraden av sykdommen, hvilket danner grunnlag for behandlingsstrategien som velges.

Klassifikasjon av KOLS gjøres etter alvorlighetsgrad (3) Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease kom med oppdaterte retningslinjer for diagnose, behandling og forebygging av KOLS i 2006. GOLD anbefaler en enkel klassifikasjon av alvorlighetsgrad i 4 stadier (Mild-Moderat-Alvorlig-Svært alvorlig), basert på spirometriske verdier, se tabell.

Differensialdiagnose (2)

Astma er en viktig differensialdiagnose til KOLS. Hos noen pasienter med kronisk astma er et klart skille fra KOLS ikke mulig med bruk av dagens metoder for fysiologiske tester og radiologi.

* Disse trekkene pleier å være karakteristiske for de respektive sykdommer, men forekommer ikke alltid. For eksempel, en person som aldri har røykt kan utvikle KOLS (spesielt i ulviklingsland der andre risikofaktorer kan forekomme og kan være viktigere enn røyking). Astma kan også forekomme hos voksne og hos eldre.