Angst og frykt

Angst og frykt er følelser som er nært forbundet med hverandre. Med angst forbinder vi den nervøse, anspente følelsen av at noe ubehagelig kommer til å skje. Frykt derimot knytter vi til en akutt og intens aktiveringsreaksjon på en klart def nert ytre fare. Angst er mer diffus og omfattende enn frykt – uten klar start og klar avslutning.

Når angst og frykt blir sykdom

Angstlidelsene er de hyppigst forekommende psykiske lidelsene i befolkningen, og i løpet av sin levetid vil rundt 25% av befolkningen rammes (1). I en vanlig allmennpraksis vil rundt 8-10% av pasientene til enhver tid ha en angstlidelse (2).

Ulike angstlidelser

- Fobiske angstlidelser er situasjonsbestemt og knyttet til en spesiell aktivitet eller situasjon. Vi skiller mellom agorafobi, sosiale fobier og spesif kke fobier

- Panikklidelse preges av plutselige, uventede anfall med sterk angst og intense kroppslige symptomer

- Generalisert angstlidelse er en tilstand med langvarig angstfylt bekymring og kroniske angst- og spenningssymptomer 

- Tvangslidelse er preget av tvangstanker og -handlinger

Generalisert angstlidelse (GAD)

GAD er en kronisk lidelse preget av ulike angst- og spenningssymptomer som nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i magen.

Angsten er ikke begrenset til noen bestemt situasjon – den er frittf ytende, men ofte knyttet til dagligdagse hendelser og livsomstendigheter. Den angstfylte bekymringen er overdreven og ute av kontroll.

GAD forekommer hos ca. 4% av den voksne befolkningen og hyppigere hos kvinner enn hos menn (1).

GAD ses hyppig sammen med rusmisbruk og andre psykiske lidelser.

Kroppslige og psykiske symptomer ved GAD

GAD - Overdreven, urealistisk bekymring >  6 mnd.

Diagnosen generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse forekommer hos anslagsvis 8-10% av pasientene i allmenn-praksis og kjennetegnes av: (5,6) uttalt spenning, bekymring og engstelse for hver-dagslige hendelser og problemer omtrent hver dag i mer enn 6 mnd. Og:

- Symptomer på autonom overaktivitet (som hjertebank, svetting, sjelving, munntørrhet)

- Symptomer fra bryst og mage (som pustevansker, brys-tsmerter, kvalme, urolig mage)

- Mentale symptomer (som følelse av svimmelhet, uvirkelighetsfølelse, redsel for å miste kontrollen)

- Generelle symptomer (som hetebyger, nummenhet)

- Symptomer på spenning (som muskelspenninger, muskelsmerter, rastløshet, indre uro, anspenthet, svelgvansker)

- Uspesif kke symptomer (som konsentrasjonsvansker, irritabilitet, søvnvansker)

- Tilstanden kan ikke fullstendig forklares av andre psykiske eller somatiske lidelser

- Generalisert angstlidelse ses hyppig sammen med andre psykiske lidelser (7)

Behandling av GAD

Behandling av GAD kan bestå av både farmakologisk og ikke-farmakologisk terapi. Ofte er kombinasjonsbehandling nødvendig.9Den ikke-farmakologiske behandlingen representerer en hjørnestein i behandlingstilbudet.

Ulike former for kognitiv atferdsterapi er den mest utbredte psykologiske behandlingsformen. Her vektlegges det å identif sere og modif sere uhensiktsmessige tanker og handlingsmønstre. Avspenningstrening kan være nyttig for å minske de spenningsrelaterte symptomene ved GAD.

Farmakologisk behandling av GAD kan bestå av et antidepressivt legemiddel og/eller eller det antiepileptiske medikamentet Lyrica®. Buspiron er et annet medikament som kan brukes ved GAD. Benzodiazepiner er også effektive angstdempende medisiner, men bruken begrenses av midlenes vanedannende potensial.

Generalisert angstlidelse og Lyrica®

Lyrica® gir rask og vedvarende lindring av symptomene ved generalisert angstlidelse.

Anxiolytiske effekter ved bruk av Lyrica®

- Virkningsmekanisme som gir et ytterligere behandlingsalternativ for pasienter med generalisert angstlidelse (10)

- Signif kante forbedringer av både psykiske og somatiske symptomer etter 1 uke(18,20)

- Høy responder rate (18)

Lyrica® er godt tolerert
- Bivirkningene er vanligvis milde til moderate og doserelaterte (10)
- Lav seponeringsrate (18)

Lyrica® er lett å bruke
- Enkel dosering (10)
- Dosereduksjon er nødvendig hos pasienter med svekket nyrefunksjon (10)

Lyrica® har en  gunstig sikkerhetsprofil
- Ingen kjente farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner (10,19)
- Ingen holdepunkter for tilvenning og avhengighet i kliniske undersøkelser (10)

Hvilken effekt gir Lyrica® ved behandling av generalisert angstlidelse?

Lyrica® gir signifi kant anxiolytisk effekt etter 1 uke og effekten vedvarer gjennom studien (18).

- Bare Lyrica ga en signif kant symptomreduksjon etter en uke
- Signif kante anxiolytiske effekter som vedvarte gjennom hele behandlingen (18)

Lyrica® virker både på psykiske og somatiske symptomer ved generalisert angstlidelse (18)

- Lyrica ga signif kant forbedring i psykiske og somatiske symptomer ved generalisert angstlidelse etter 1 uke (18)

Høy responder rate ved bruk av Lyrica® (22)

- Over halvparten av pasientene var respondere med minst 50% reduksjon i HAM-A score (20)

Referenser:
1. Kessler RC, McGonagle KA, Zhao S, Nelson CB, Hughes M, Eshleman S, et al. Lifetime and 12-month prevalence of DSM-III-R psychiatric disorders in the United States. Results from the National Comorbidity Survey. Arch Gen Psychiatry 1994 Jan;51(1):8-19. 
2. Lieb R, Becker E, Altamura C. The epidemiology of generalized anxiety disorder in Europe. Eur Neuropsychopharmacol 2005 Aug;15(4):445-52.  
3. Nutt D, Argyropoulos S, Hood S, Potokar J. Generalized anxiety disorder: A comorbid disease. Eur Neuropsychopharmacol 2006 May 29. 
4. Cramer V, Torgersen S, Kringlen E. Quality of life and anxiety disorders: a population study. J Nerv Ment Dis 2005 Mar;193(3):196-202. 
5. Wittchen HU. Generalized anxiety disorder: prevalence, burden, and cost to society. Depress Anxiety 2002;16(4):162-71. 
6. World Health Organisation. The ICD-10 Classifi cation of Mental and Behavioural Disorders: Clinical descriptions and Diagnostic Guidelines. Geneva: World Health Organisation. 1992. 
7. Derogatis LR. administration Scoring and procedures Manual for the SCL-90 R. Minneapolis: Minn: National Computer Systems; 1994. 
8. Sheehan DV. et al. the Mini-International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): the development and validation of a structured diagnostic psychiatric interview for DSM-IV and ICD-10. J Clin Psychiatry 1998;59 Suppl 20:22-33. 
9. Struzik L, Vermani M, Coonerty-Femiano A, Katzman MA. Treatments for generalized anxiety disorder. Expert Review of Neurotherapeutics 2004;4(2):285-94.
10. Preparatomtalen
11. Sabatowski R et al. Pregabalin reduces pain and improves sleep and mood disturbances in patients with PHN. Pain 109;2002:89-97
12. Dworkin RH et al. Pregabalin for the treatment og PHN. A randomized, placebo-controlled trial. Neurology 2003;60:1274-1283
13. Van Seventer R et al.  Effi cacy and tolerability of twice daily pregabalin for treating pain and related sleep interference in postherpetic neuralgia. Current medical       research and opinion 2006;22:375-384
14. Ricther et al. Relief of painful DPN with pregabalin: A randomized, placebo controlled study, T J Pain 2005;6(4):253-260
15. Lesser et al. Pregabalin relieves symptoms of painful diabetic neuropathy: a randomized, controlled trial. Neurology 2004;63:2104-10
16. Rosenstock et al. Pregabalin for the treatment of painful diabetic peripheral neuropathy: a double-blind, placebocontrolled trial. Pain 110(2004)628-38
17. Siddall PJ et al.  Pregabalin in central neuropathic pain associated with spinal cord injury: A placebo-controlled trial. Neurology 2006;67:1792-1800
18. Montgomery SA, Tobias K, Zornberg G, et al. The effi cacy and safety of pregabalin in the treatment of generalized anxiety disorder: a 6-week, multicenter, randomized, double-blind, placebocontrolled comparison of pregabalin and venlafaxine. Paper accepted to J Clin Psychiatry.
19. French et al.  Dose-response trial of pregabalin adjunctive therapy in patients with partial seizures. Neurology 2003;60:1631-37
20. Pohl RB, Feltner DE, Fieve RR, Pande AC. Effi cacy of pregabalin in the treatment of generalized anxiety disorder: double-blind, placebo-controlled comparison of BID versus TID dosing. J Clin Psychopharmacol. 2005;25: 151-158.