Trombose (blodpropp) er en tilstand som forekommer når blodlevringer dannes i en blodåre.

Dyp venetrombose (DVT)

Vener er blodårer som blant annet ligger dypt inne i armer og bein. Det er disse blodårene som fører blodet fra kroppen, tilbake til hjertet. Hvis en av de store venene tettes igjen av en blodpropp, kommer ikke blodet så fort frem til hjertet som ellers. Blodet kan finne andre veier å gå, men det går saktere. Armen eller beinet hovner dermed opp, fordi blodet blir liggende å vente på å komme fram. Armen eller beinet bli rødt og vondt. Slik blodpropp kalles dyp venetrombose. 

Dyp venetrombose kommer oftest i leggen. Noen ganger finner blodet raskt fram til andre vener, og armen eller beinet blir ikke hovent. Da kan man ikke vite at man har en dyp venetrombose. I sjeldne tilfeller kan blodproppen løsne fra blodåreveggen og vandre i blodet, en tilstand kalt venøs tromboemboli (VTE).

Lungeemboli (LE)

En dyp venetrombose kan løsne og vandre med blodet til hjertet, inn i høyre del av hjertet og derfra ut til lungene. Blodåren fra hjertet til lungene deler seg opp i stadig tynnere blodårer for å spre seg ut til alle deler av lungene. Til slutt blir det for trangt for blodproppen. Den setter seg fast. Det kalles lungeembolisme.

Skaden trenger ikke nødvendigvis å bli så stor, fordi det bare blir litt blod som ikke kommer fram til lungene for å få nytt oksygen. Pasienten vil oppleve kortpustethet og en skarp smerte i brystet og/eller kollaps eller besvimelse. Er blodproppen derimot stor, er lungeembolisme livsfarlig. Proppen kan blokkere hele lungepulsåren slik at alt blodet til lungene stopper opp. Dermed får ikke blodet nytt oksygen, og blir samtidig ikke kvitt karbondioksid (CO₂). Hjertet vil pumpe og pumpe for å få blodet videre, men vil ikke greie det. Kroppen får ikke blodtilførsel og personen kan dø uten behandling.

Hvordan oppdage dyp venetrombose?

Ved mistanke om dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere. Kontrastvæske sprøytes inn i blodet før det blir tatt et røntgenbilde. Kontrastvæske er et flytende stoff som vises på røntgenbilder. Den vil strømme inn i alle blodårene som er åpne, men vil ikke komme forbi blodproppen og dermed vises dette på røntgenbildet. Da vet legen at det er en blodpropp der.

Ultralyd er en  annen måte å undersøke om det finnes blodpropper på. Ultralyd virker som et ekkolodd. Den kan se blodstrømmen i en dyp blodåre. Er det ingen blodstrøm, er det en blodpropp.

Dannelse av blodpropp

En trombe som setter seg fast og tetter igjen blodtilførselen inne i et blodkar, kan være like alvorlig som en omfattende blødning. Hvis dette oppstår i en større blodåre til hjertemuskulaturen, hjernen eller lungene, vil det kunne føre til øyeblikkelig død.

I mindre blodårer, eller om tromben ikke tetter helt, vil den resultere i at organvev dør i varierende omfang. Det er dette som ligger til grunn for de fleste tilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Hjerneslag som følge av blodpropp forsårsaker invaliditet mye hyppigere enn hjerneslag som følge av blødning. Dette til tross for at kroppen er utstyrt med forsvarsmekanismer mot trombedannelse. Noen av disse forsvarsmekanismene foregår i karendotelet (del av blodåreveggen) sammen med ulike komponenter i blodet (plasmafaktorer).

Les mer om ulike hjertekarsykdommer her
 

Årsaker til blodproppdannelse

1) Graviditet og kreftsykdom gjør at blodet lettere størkner og lager blodpropper.

2) Hvis man har vært syk og ligget lenge stille, flyter blodet langsommere og blodet kan lettere klumpe seg sammen til en propp.

3) Hvis man har gjennomgått en operasjon, er det også større risiko for å få blodpropp. Kroppen lager stoffer som får blodet til å størkne der kirurgene har skåret. Dessverre kan disse stoffene få blodet til å størkne også inne i blodårene.

4) Spesielt operasjoner i lårbeinet og bekkenbeinet kan føre til blodpropp. De som har gjennomgått slike operasjoner, får medisiner som skal forhindre blodpropp.

5) Noen får blodpropp flere ganger. Da kan årsaken være en medfødt feil i blodet. Blodet levres når det ikke skal.

6) En overfladisk blodpropp kan skyldes at man har fått medisiner sprøytet inn i blodåren via en venekanyle, eller at legen har tatt en blodprøve fra åren. All irritasjon i åreveggen kan føre til at blodet klumper seg sammen til en propp.

7) Røyking

8) Røyking samtidig som man tar p-piller

E2012-1628. 8.01.2013.