Årsakene til schizofreni er enda ikke fullstendig klarlagt. Man vet imidlertid at både biologiske, sosiale og psykologiske faktorer bidrar til utvikling av denne lidelsen. Psykologiske faktorer anses i dag ikke å ha avgjørende rolle for debut, men kan spille en vesentlig rolle for forløpet.

Hos schizofrene er det påvist ubalanse/aktivitetsendring  i enkelte nervebaner i det sentrale nervesystemet i hjernen. Man vet også at signalsubstansen dopamin er sentral ved schizofreni og at dopaminaktiviteten er for høy i enkelte deler av hjernen. Dette kan forklare symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner, som man ofte ser hos schizofrene personer. Det finnes også tegn som tyder på at flere andre signalsubstanser er indirekte eller direkte involvert. I de senere år er serotoninets rolle blitt nærmere studert ved schizofreni. Serotonin er viktig for regulering av stemningsleiet, og er antakelig viktig for å forstå den følelsesmessige avflatingen og tendensen til depresjon som er svært vanlig ved schizofreni. Målet med den farmakologiske eller medikamentelle behandlingen av lidelsene er å gjenopprette balansen i disse forstyrrede systemene i hjernen. Videre har man påvist at genetiske faktorer (arvelighet) kan spille en betydelig rolle ved utvikling av schizofreni. Det har også vært fokusert på infeksjonssykdommer i fosterlivet som en risikofaktor for senere utvikling av schizofreni.

All kunnskapen som blir presentert på disse sidene er basert på studier av store grupper av schizofrene, og denne informasjonen kan ikke uten videre overføres til hver enkelt pasient med denne diagnosen. Som ved de fleste psykiske og kroppslige lidelser har de ulike risikofaktorene varierende individuell betydning for utvikling av schizofreni. For eksempel kan man hos en schizofren 20-åring se en betydelig overopphopning av denne lidelsen i hans familie (høy arvelighet), mens en jevngammel medpasient  kanskje er den første i sin slekt med alvorlig sinnslidelse i det hele tatt. 

Sidene er skrevet i samarbeid med Overlege Ottar Bjerkeset, Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger, Psykiatrisk klinikk og HUNT Forskningssenter.