Allerede i 1911 skrev Eugen Belyser om schizofreni som en gruppe av sykdommer. Schizofreni kan ytre seg på mange ulike måter, og kan vise mange ulike symptomer. I tillegg kan sykdomsforløpet være svært ulikt fra person til person. Når det gjelder ulike forløpsformer, se under avsnittet ”prognose”. Mange har stilt seg spørsmål hvorfor det er så store forskjeller fra individ til individ både når det gjelder behandlingsutbytte, prognose og symptomatologi. Det finnes mange årsaker til dette. Den mest åpenbare forklaringen er den at schizofreni ikke er én, men flere sykdommer. Det som imidlertid gjør at man likevel kaller disse tilstandene med ett navn, er at det i de ulike sykdomsbildene finnes flere likhetstrekk.
Fordi man ikke kjenner til noen spesifikk årsak til schizofreni må diagnosen stilles på bakgrunn av individets sykdomsutvikling, symptomer og tegn. Noen av disse symptomene er: vrangforestillinger, hallusinasjoner, negative og positive symptomer, kognitive og affektive symptomer. Disse symptomene blir forklart i neste avsnitt (”psykotiske symptomer”). Det er forekomsten av disse symptomene som i dag legges til grunn ved diagnostisering av schizofreni. Det er stor sannsynlighet for at man i framtiden vil gjøre forskningsmessige oppdagelser som vil endre vårt syn på etiologi (årsaker), diagnose og behandling.
Schizofreni er en psykoselidelse. Ordet psykose innebærer egentlig bare at en eller flere av en persons opplevelser ikke er forankret i virkeligheten. Å høre eller se noe som ingen andre kan se eller høre er eksempler på psykotisk opplevelse. Disse reaksjonene er ikke det samme som det enkelte kan oppleve etter ekstreme ytre påkjenninger og opplevelser. For eksempel kan sterk sorg gjøre at den etterlatte hører den dødes stemme, likeledes kan opplevelsen av et fysisk overgrep komme tilbake som minnebilder eller ”flashbacks” i våken tilstand i flere måneder etter opplevelsen. Slike opplevelser betyr ikke at man er psykotisk eller blir schizofren. Den stadig tilbakevendende, og for individet overbevisende og langvarige psykotiske opplevelse er et vanlig og nærmest typisk symptom ved schizofreni. Slike opplevelser kan også benevnes som vrangforestillinger eller hallusinasjoner.
Denne gruppen symptomer kalles positive fordi de representerer økt og påfallende aktivitet på en rekke områder, som også er synlig for andre. Positive symptomer er mest uttalte i de psykotiske periodene. Det er ofte disse symptomene som fører til innleggelse, og samtidig de symptomene som responderer best på medikamentell behandling. De mest vanlige symptomene er vrangforestillinger og hallusinasjoner.
Vrangforestillinger er et annet vanlig symptom ved schizofreni, men kan også forekomme ved andre psykotiske tilstander. Med vrangforestillinger mener man oppfatninger eller opplevelser som ikke har sin rot i virkeligheten og ikke deles av andre. Primære vrangforestillinger oppstår ”av seg selv” i den forstand at de ikke skyldes en hallusinasjon. Sekundære vrangforestillinger er det ofte lettere å forstå opphavet til når, dersom man tenker på at personen er hallusinert. Opplevelsen av å høre stemmer, som er en hallusinasjon, kan for eksempel lede til den sekundære vrangforestillingen at noen har implantert en radio i øret eller hodet. Å tro at man er en annen person enn den man er, er en primær vrangforestilling. Av og til kan slike vrangforestillinger gi opphav til, for oss, bisarre og rare oppfatninger hos den syke. For eksempel kan vedkommende være overbevist om at han eller hun er Jesus, eller at jorden er invadert av usynlige skikkelser som styrer oss alle med telepati.
Hallusinasjoner er feiltolkninger av sanseinntrykk. Med hallusinasjon menes det at man f.eks. ser , kjenner, hører eller lukter noe som ikke finnes i den virkelige verden. Ved schizofreni er det svært vanlig at den syke hører en eller flere stemmer. Det finnes også andre typer hallusinasjoner som kan forekomme i faser av sykdommen, alene eller sammen med andre hallusinasjoner.
Dette er framfor alt symptomer som man ser ved langvarig schizofreni. Dessverre mistolkes ofte disse symptomene som en depresjon, som et ”pubertetsfenomen”, eller rett og slett at vedkommende ikke liker sosial kontakt og er giddesløs. Særlig hos unge pasienter kan dette føre til forsinket oppdagelse og behandling av sykdommen. Pasientene er ofte uinteresserte i sine omgivelser, de føler seg tomme og trekker seg langsomt unna sosial kontakt og aktiviteter. I det ytre så virker pasientene ofte passive og uten tiltakslyst eller energi. Dette fenomenet kalles negative symptomer.
Negative symptomer har flere ulike årsaker. Denne endringen i væremåten kan skyldes konkrete hjerneorganiske forandringer som følge av sykdommen, eller en psykologisk reaksjon på sykdommen og på den endrede livssituasjonen pasienten har havnet i. Men negative symptomer kan også være en konsekvens av andre tidligere beskrevne symptomer. Man tror også at negative symptomer oppstår av seg selv, og danner en egen symptomgruppe. Negative symptomer kan også som mange andre reaksjoner være en konsekvens av for høye doser av legemidler. Som alltid bør man ikke redusere eller avslutte medisinbehandlingen selv, men diskutere dette nøye med sin lege eller kontaktperson. I symptomgruppen negative symptomer finner man hyppigst følgende symptomer:
Vår evne til å motta, bearbeide og tolke informasjon kan påvirkes på ulike måter ved schizofreni. For eksempel blir ofte tankene mere konkrete noe som igjen påvirker evnen til å tenke abstrakt. Det kan da være vanskelig å forstå ordtak og symbolske ord og uttrykk. Uttrykk som ”liten tue kan velte stort lass” vil da bare bety at små tuer velter store lass, og ikke mer enn det. Tankeforstyrrelser kan også gjøre det vanskelig å tenke sammenhengende og å se helheter. Når dette skjer får ofte pasientene problemer med å planlegge og å gjennomføre ulike aktiviteter.
Evnen til å tenke kan også forstyrres på en slik måte at pasientene opplever å kunne høre egne eller andre sine tanker, eller man opplever at tankene kan komme ingensteds fra, eller forsvinne ut av hodet eller at tankene kolliderer med hverandre.
Følelseslivet blir ofte påvirket ved schizofreni. Ved schizofreni er det vanlig med angstproblemer, ofte lammende og alvorlig angst. Mange schizofrene utvikler for eksempel alvorlige tvangstanker og –handlinger. Disse gir seg uttrykk i at de opptrer fraværende, og ofte må utføre bestemte ritualer som både er svært påfallende og tar lang tid. Det er også vanlig at pasienter blir nedstemte og utvikler depresjoner. Både angst og depresjoner kan komme når som helst i sykdomsperioden. Det er også slik at sykdommen i varierende grad påvirker evnen til å gjenkjenne og håndtere følelser på en ”normal” måte. Ofte kan følelser endre seg ved at noen følelser blir sterkere enn vanlig, mens andre blir langt svakere,- altså en avstumping av følelsene. Det forekommer også at feil følelse dukker opp på feil sted, noe som omtales som inadekvate affekter. Et eksempel kan være hvis en person begynner å le uhemmet når han eller hun mottar et svært trist budskap. Avflatingen av følelseslivet kan også være en bivirkning av noen medisiner, men kan forsvinne ved å redusere dosen eller skifte legemiddel eller legemidler. Det er imidlertid viktig at omgivelsene er svært observante i denne fasen da pasientene ofte seponerer behandlingen selv. Et eventuelt skifte eller dosejustering må alltid avtales med legen.
Sidene er skrevet i samarbeid med Overlege Ottar Bjerkeset, Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger, Psykiatrisk klinikk og HUNT Forskningssenter.