A |B |C |D |E |F | I |K |L |M | N |O |P | S |V |W

A

Acetylkolin

- en essensiell transmittersubstans i hjernen og også utenfor hjernen. Acetylkolin er involvert i hukommelsesprosesser. Legemidler som øker mengden av acetylkolin i hjernen ved å hemme hjernens nedbrytning av acetylkolinesterase, brukes ved Alzheimers sykdom.

Acetylkolinesterase

- det enzymet som bryter ned acetylkolin i den synaptiske spalten. Hemning av acetylkolinesterase øker mengden av acetylkolin i synapsen og stimulerer på denne måten den kolinerge transmisjonen som er redusert ved Alzheimers sykdom. Mange nyere legemidler som er utviklet for behandling av alzheimerpasienter, er kolinesterasehemmere (se Kolinesterasehemmere).

ADL - allmenne daglige livsfunksjoner

- funksjoner i dagliglivet som voksne klarer å utføre. Handikap når det gjelder ADL er et nødvendig kriterium for demens. ADL-reduksjon er derfor en viktig diagnostisk markør for begynnende kognitiv funksjonsnedsettelse. Man skiller ofte mellom instrumentell og personlig ADL (IADL og PADL).
Eksempler på ADL-funksjoner:  

• Gjøre innkjøp - IADL 
• Holde styr på penger - IADL
• Lage mat - IADL 
• Passe på egen medisinering - IADL 
• Kle på seg - PADL
• Spise - PADL
• Personlig hygiene - PADL
• Kontinens - PADL 
• Bevege seg/være oppegående - PADL

Afasi

- vanskeligheter med å finne ord, å uttale ord eller å forstå, som ikke er forårsaket av nedsatt hørsel eller manglende evne til å lage selve lyden. Afasi er en viktig manifestasjon av kognitiv funksjonsnedsettelse. Anomi - problemer med å få frem navn på personer og gjenstander - samt dårlig taleflyt kan være tidlige tegn på demenssyndromet.

Akutt konfusjon (delirium)

- et syndrom som kjennetegnes av rask utvikling av kognitiv funksjonsnedsettelse med manglende oppmerksomhet og åpenbar desorientering med hensyn til tid, rom og situasjon. Pasienten kan virke både søvnig og agitert/rastløs.

Usammenhengende tale, hallusinasjoner og vrangforestillinger er vanlige, og variasjon om dagen med økende konfusjon om kvelden og natten er typisk. Pasienter med organisk hjernesykdom har spesielt høy risiko for å utvikle delirium. Akutt forverring av kognitiv funksjon hos pasienter med demens skyldes ofte et kompliserende delirium. I de fleste tilfellene utløses delirium av somatisk sykdom selv om den mentale situasjonen (f.eks. miljøskifte) også antas å være en utløsende faktor. De vanligste årsakene til delirium er:

• Infeksjon (f.eks. lungebetennelse, infeksjon i de øvre urinveiene, blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse). Ugunstige legemiddelreaksjoner (særlig legemidler med en antikolinerg effekt på det sentrale nervesystemet)
• Slag
• Subduralt hematom
• Hjernesvulst
• Cerebral hypoksi (hjerteinfarkt, lavt blodtrykk, lungeemboli)
• Kulldioksidretensjon (respiratorisk svikt)
• Epilepsi (postiktal konfusjon, psykomotorisk epilepsi)
• Lavt blodsukker
• Alkohol- eller legemiddelabstinens (vanligvis fra alkohol eller beroligende midler/sovemidler)
• Anestesi og kirurgi

En nøye undersøkelse av pasienter med delirium fører vanligvis til at det påvises flere mulige årsaker. Delirium er derfor en typisk multifaktoriell forstyrrelse. Patofysiologien bak delirium er i stor grad ukjent. Svikt i hjernens acetylkolinerge transmisjon kan være medvirkende. 

Alzheimers sykdom

Ved Alzheimers sykdom dør nerveceller i deler av hjernen unormalt fort. Man vet enda ikke hva som starter sykdomsforløpet, men man vet at den forverrer seg gradvis og langsomt over år.

Det tidligste symptomet er svikt i hukommelsen. Symptomer på depresjon og angst forekommer relativt ofte i den første fasen. Senere kan det opptre vrangforestillinger og hallusinasjoner. Sykdomsforløpet varierer, men vanligvis er pasienten helt pleieavhengig etter 5-15 år. I sporadiske tilfeller med debut i høy alder antas det at årsaken er en kombinasjon av genetisk predisposisjon og miljøfaktorer. Ved tidlig debut ser det ut til at genetiske faktorer spiller en viktigere rolle enn ved den sporadiske formen.
Apo-E-genotypen er en sterk prediktor for Alzheimers sykdom. Andre gener er også involvert.
Den kognitive funksjonsnedsettelsen ved Alzheimers sykdom er knyttet til en uttalt reduksjon i syntesen av transmittersubstansen acetylkolin, som er kjent for å være involvert i hukommelsesprosesser. Legemidler som hemmer nedbrytingen av acetylkolin kan forbedre kognisjonen hos pasienter med Alzheimers sykdom (se Kolinesterasehemmere og demenssyndrom - behandling).
Se også acetylkolin apo-E lipoprotein nevrofibrillær degenerasjon amyloid degenerasjon i hjernen senile plakk.

Amyloid degenerasjon i hjernen

- ansamling av et spesielt protein som farges på samme måte som amyloid i de senile plakkene som er typiske for Alzheimers sykdom. Senile plakk og amyloid finnes også i hjernen hos aldrende, normale individer, men i mindre mengder. Amyloid antas å dannes ved utfelling av et peptid, betaamyloid, som har 40-42 aminosyrer og sannsynligvis stammer fra et spesielt protein i cellemembranen (amyloid precursor protein, APP). Betaamyloid antas å være nevrotoksisk. Amyloid kan nå merkes med en spesiell radioaktiv markør og påvises med SPECT eller PET, noe som gjør at det forskes mye på dennes substansen.

Apo-E-lipoprotein

- genotypen for dette proteinet er koplet til Alzheimers sykdom. Individer med E4/E4- samt E4/E3-genotyper har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom mens E2-allelen kan være beskyttende. Nytten av Apo-E-genotyping som komplement til klinisk vurdering og bildegjengivelse av hjernen er usikker. Genotyping kan ikke utføres for å avgjøre hvorvidt en person står i fare for å utvikle Alzheimers sykdom senere.

Apraksi

- vanskeligheter med å utføre praktiske aktiviteter eller oppgaver uten at det foreligger lammelse eller sensoriske problemer. Problemer med å kle på seg, lage mat og håndtere penger eller egen medisinering er typiske manifestasjoner av apraksi. Apraksi kan være et tidlig symptom på demenssyndromet, men kan også komme etter et slag. Se også Allmenne daglige livsfunksjoner - ADL.

B

Bildegjengivelse av hjernen hos pasienter med kognitiv funksjonsnedsettelse

- hensikten er dels å påvise potensielt reversible årsaker til kognitiv funksjonsnedsettelse, dels å bidra til en positiv diagnose av Alzheimers sykdom og vaskulær demens. MR og CT er for øyeblikket de mest brukte metodene. Ved Alzheimers sykdom og andre diffuse, degenerative hjernesykdommer viser bildegjengivelsen vanligvis hjerneatrofi både sentralt og kortikalt. I mindre alvorlige tilfeller kan atrofien synes å være begrenset til hjernebarken. Normalt aldrende personer har også en viss generell hjerneatrofi. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom normalt aldrende og begynnende atrofi ved Alzheimers sykdom på et tidlig tidspunkt. MR - magnetisk resonanstomografi - har bedre oppløsning enn CT, men er tilgjengelig i mindre omfang. MR gir et bedre bilde av hippocampus og parahippocampusregionen og kan påvise atrofi av hippocampus ved Alzheimers sykdom. Hjernescintigrafi med SPECT (single photon emission computer tomography) er nå tatt i generell bruk. SPECT av hjernen viser perfusjon av hjernen og vil på denne måten avspeile metabolismen. Kombinert bruk av MR og SPECT som utfylling til klinisk undersøkelse antas å gi svært stor presisjon ved diagnostisering av Alzheimers sykdom.

Bokserdemens (dementia pugilistica)

- en form av demens som rammer boksere som har blitt slått en eller flere ganger. Det utvikles cerebral atrofi, uttalt nevrofibrillær degenerasjon og, i mindre omfang, senile plakk. Tilstanden er progredierende med samme forløp som Alzheimers sykdom.

C

Cerebral atrofi

- tap av hjernesubstans i større omfang enn hos normalt aldrende personer. Atrofi er et uspesifikt tegn på hjernesykdom og ikke en sykdom i seg selv. Atrofi i hjernen oppstår ved Alzheimers sykdom, cerebrovaskulære sykdommer, normaltrykkshydrocefalus samt etter traumer og grav hypoksi (drukning, hjertestans). Bildegjengivelse med CT eller MR kan påvise kortikalt og/eller sentralt tap av substans. Ved frontallappsdemens, er frontallappene spesielt hardt rammet.

Cerebralt slag

- Det faktum at en pasient med kognitiv funksjonsnedsettelse har en cerebrovaskulær sykdom er et viktig kriterium for å diagnostisere vaskulær demens. Tidligere sykehusinnleggelse for hjerneslag, plutselige lammelser eller språkforstyrrelser og klinisk påvisning av spastisk pares støtter konklusjonen om at det foreligger hjerneslag.

Cerebrospinalvæskeundersøkelse

- bidrar bare i sjeldne tilfeller til diagnostisk klargjøring hos pasienter med demens-syndrom. Det er utviklet diagnostiske markører basert på analyse av tauprotein og beta-amyloid i cerebrospinalvæsken, men det er foreløpig usikkert om dette har en plass i rutinediagnostikken. Hos pasienter med delirium kan det være relevant å foreta en lumbalpunksjon og undersøke cerebrospinalvæsken for å utelukke intraspinal infeksjon (meningitt, syfilis) eller maligne sykdommer (levkemi, metastase).

Creutzfeldt-Jakobs sykdom

- en svært sjelden form for demens som utvikler seg raskt. Det er nå kjent at sykdommen forårsakes av et smittsomt peptid - et prion. Det antas at en variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom overføres til mennesker fra sauer (scrapie) via kyr (kugalskap).

D

Delirium

 se akutt konfusjon

Demenssyndrom - behandling

- det finnes ingen behandling som kan reparere hjerneskader ved demens. Målet for behandlingen er å sørge for god pleie og en akseptabel situasjon for omsorgspersonen, å motvirke komplikasjoner og forsinke sykdomsutviklingen. En betydelig forbedring kan oppnås ved å korrigere reversible faktorer som bidrar til fortsatt reduksjon av kognitiv funksjon, f.eks. ugunstige legemiddelreaksjoner, infeksjoner og depresjon.

Både pasienten og pårørende skal informeres om den diagnosen som er stilt, den behandlingen som skal gis, samt den kortsiktige og langsiktige prognosen. Det er utarbeidet en anselig mengde informasjonsmateriale.

Depressive symptomer som krever behandling, er vanligst tidlig i forløpet av demens-syndrom. Trisykliske antidepressiva skal ikke foreskrives til slike pasienter. Andre psykiatriske symptomer som grave vrangforestillinger og skremmende hallusinasjoner har en tendens til å oppstå på et senere stadium. For slike pasienter kan lavdose-nevroleptika utprøves i svært små doser. Pasienter med organiske hjernesykdommer er generelt sett svært følsomme for psykotrope legemidler, og det kan være vanskelig å finne et dosenivå som har god klinisk effekt, og som ikke forårsaker bivirkninger i form av parkinsonisme eller sedasjon. Hvis det opptrer tegn på parkinsonisme, må dosen senkes. Antikolinerge antiparkinsonmidler kan ikke brukes i høy alder siden de kan øke konfusjonen og forårsake urinretensjon, forstoppelse, munntørrhet og lavt blodtrykk.

Urininkontinens (manglende kontroll over vannlatingen) har en tendens til å opptre etter noen år med demenssykdom. Dette skal helst behandles ved å råde pasienten til å late vannet til bestemte tider. Inkontinensbind og andre systemer for å samle urin er mer egnet enn et permanent urinblærekateter. Antikolinerge legemidler foreskrives ofte mot urininkontinens, men man skal være oppmerksom på at legemidler med anticholinerg effekt som passerer blod-/hjernebarrieren (f.eks. trisykliske antidepressiva) har en tendens til å øke konfusjonen hos pasienter med demens.

Hjemmet må sikres (f.eks. med strømbryter på komfyren). En trygghetsalarm er ikke egnet for eldre personer med moderatav eller uttalt demens. Hjemmehjelp og hjemmesykepleie er svært viktig for å hjelpe omsorgspersonen/omsorgspersonene. Stress hos omsorgspersonen kan nødvendiggjøre regelmessige avlastingsperioder på et sykehjem. Det kan være gunstig for omsorgspersonens situasjon at pasienten får være på dagsenter én eller flere dager i uken.

Demenssyndrom - definisjon

- et syndrom forårsaket av organisk sykdom i hjernen, vanligvis av kronisk eller progredierende natur, der det foreligger en forstyrrelse av flere høyere kortikale funksjoner. Bevisstheten er ikke nedsatt. Demenssyndrom er den vanligste årsaken til ervervet kognitiv funksjonsnedsettelse. Det rammer hovedsakelig eldre mennesker, og hukommelsestap er det dominerende kliniske symptomet. Ifølge International Classification of Diseases (ICD 10) er kriteriene for demens:

• Svekkelse av hukommelsen, bekreftet av en informasjonsgiver og helst ved objektiv undersøkelse.
• Svekkelse også av andre kognitive funksjoner som språk, dømmekraft, intellekt, planlegging, evne til å organisere og utføre praktiske aktiviteter.
• Ingen reduksjon av våkenheten.
• Redusert affektiv kontroll eller motivasjon, eller forstyrret oppførsel i sosiale situasjoner og minst ett av de følgende symptomene: emosjonell instabilitet, irritabilitet, apati eller atypisk oppførsel i sosiale situasjoner.
• Varighet på 6 måneder eller mer (i Demdiag brukes en varighet på 3 måneder som diagnostisk kriterium)

Demens skal bare diagnostiseres hvis den kognitive funksjonsnedsettelsen er så uttalt at den påvirker allmenne daglige livsfunksjoner (ADL-funksjonsnedsettelse)

Mild kognitiv funksjonsnedsettelse:

• påvirker daglige aktiviteter, men ikke i et så stort omfang at det forhindrer at pasienten kan bo for seg selv.

Moderat funksjonsnedsettelse:

• utgjør en alvorlig hindring for å bo for seg selv, kan ikke klare seg uten hjelp av andre.

Alvorlig funksjonsnedsettelse:

• fullstendig mangel på evne til å huske ny informasjon, kjenner ikke en gang igjen nære slektninger, kontinuerlig overvåking og pleie nødvendig.

Demenssyndrom - årsaker og differensialdiagnoser

De vanligste årsakene er:

• Alzheimers sykdom
• Vaskulær demens
• Demens med Lewy-legemer
• Frontotemporal demens 

Andre degenerative hjernesykdommer som kan føre til demenssyndrom:

• Demens ved Parkinsons sykdom
• Creutzfeldt-Jakobs sykdom (svært sjelden)

Viktige differensialdiagnoser:

Potensielt reversible intrakranielle sykdommer som fører til en demensliknende tilstand:

• Normaltrykkshydrocefalus
• Hjernesvulst eller metastase, meningeom
• Subduralt hematom 
• Syfilis 
• AIDS 
• Borreliainfeksjon 
• Alkoholisme (se også Wernickes encefalopati)

Potensielt reversible extrakranielle sykdommer som fører til en demensliknende tilstand:

• Alle tilstander som forårsaker delirium (se Akutt konfusjon - delirium)
• Ugunstige legemiddelreaksjoner
• Vitamin  B12 mangel
• Hypothyreose
• Uremi
• Hepatisk encefalopati
• Respirasjonssvikt med hypoksi eller hyperkapni
• Åndenød med kulldioksidretensjon
• Hjertesvikt 
• Alkoholisme

Psykiatriske lidelser:

• Depresjon (pseudodemens) 
• Psykose

Depresjon

Med depresjon menes her alvorlig depresjon, som er en utbredt medisinsk tilstand med meget konkrete symptomer. Symptomene har en betydelig styrke og varighet og kan påvirke et menneskes funksjonsevne og følelse av velvære på en rekke forskjellige måter. Denne typen depresjon kan alvorlig svekke vår evne til å fortsette med daglige aktiviteter, arbeid og forhold, og kan derfor kreve behandling.
Begrepet depresjon brukes spesifikt til å beskrive enhver vedvarende trist stemning eller mangel på interesse for eller glede i de fleste aktiviteter, og som har en varighet på minst to uker.

Ytterligere symptomer omfatter bl.a.:

• tristhet
• manglende interesse for aktiviteter som man tidligere satte pris på (hobbyer, osv.)
• endringer i appetitt eller vekt 
• endret i søvnmønster 
• rastløshet eller redusert aktivitetsnivå som er merkbart for andre
• problemer med å konsentrere seg eller ta beslutninger
• følelser av verdiløshet eller ubegrunnet skyldfølelse
• tilbakevendende tanker om død eller selvmord

E

Encefalitt

- betennelse i hjernen, vanligvis forårsaket av virusinfeksjon og en ekstremt uvanlig årsak til demenssyndrom. Herpes simplex-encefalitt er en svært alvorlig tilstand som kan være opphav til uttalte følgetilstander hos dem som overlever. Prionsykdommer som Creutzfeldt-Jakobs sykdom forårsakes av smittsomme peptider (prioner). Disse svært uvanlige sykdommene klassifiseres vanligvis som degenerative sykdommer (subakutte spongiforme encefalopatier) siden det ikke finnes noen tegn på hjernebetennelse.

F

Frontlappdemens

- en uvanlig form for demens som begynner med tap av dømmekraft, tap av kontroll over oppførsel og perseverasjoner (gjentakelser). Språkforstyrrelser (telegramstil) ses også på et tidlig stadium. Forskjellige tilstander kan føre til frontallappdemens. Det vanligste er primærdegenerativ frontotemporal demens. Ved den uvanlige Picks sykdom ses typiske nevropatologiske forandringer. Frontallappdemens har ofte et langsomt forløp med gradvis økende kognitiv funksjons-nedsettelse, apati og til slutt fullt utviklet demens. Bildegjengivelse av hjernen (CT, MR, SPECT) kan vise atrofi av frontallappene.

I

Infeksjoner

- viktige årsaker til delirium. De vanligste årsakene er extrakranielle infeksjoner som pneumoni, infeksjoner i de øvre urinveiene og bakteriemi/sepsis. Hos eldre kan de kliniske manifestasjonene av infeksjoner, bortsett fra delirium, være svært lite utpregede, og påvisning av infeksjonstegn i laboratorieprøver (CRP, osv.) kan ha stor diagnostisk verdi.

Intrakranielle infeksjoner er en uvanlig årsak til demensliknende sykdomsytringer. Meningitt, hjerneabscess og encefalitt kan også forårsake delirium. Nevrosyfilis forekommer praktisk talt aldri i den vestlige verden i dag, mens AIDS og borreliose av og til kan påvirke hjernen.

K

Kognisjon

- avledet av det latinske verbet cognoscere (som betyr å gjenkjenne, forstå osv.) og betegner en intellektuell aktivitet.

De viktigste kognitive funksjonene er:

• Hukommelse, vanligvis oppdelt i:
  o Korttidshukommelse (10-30 sekunder)
  o Langtidshukommelse
  - hendelser i nær fortid
  - hendelser i fjern fortid
• Tolkning av sanseinntrykk, gjenkjennelse
• Innsikt, forståelse, resonnering, abstraksjon
• Språk
  o Finne ord
  o Forstå ord
  o Lese og skrive
• Orientering
  o Tid
  o Rom
  o Situasjon
  o Om seg selv
  o Om familien
• Praktiske aktiviteter, se Allmenne daglige livsfunksjoner – ADL-oppmerksomhet

Kolinesterasehemmere

- legemidler som hemmer enzymet acetylkolinesterase. Kolinesterasehemmere som passerer over blod-/hjernebarrieren kan forbedre kognitiv funksjon ved Alzheimers sykdom.

L

Laboratorieundersøkelser

- nødvendige for å bestemme om det finnes potensielt reversible årsaker til kognitiv funksjonsnedsettelse. Hb, SR, Na, K, Ca, ALAT, glukose, homocystein, vitamin B12, folinsyre i blod, TSH og urinanalyse skal utføres hos alle pasienter. Hvis pasienten har ujevn puls, tachykardi eller bradykardi, er EKG nødvendig. Ekokardiografi må utføres hvis pasienten har bilyder. I spesielle tilfeller må det utføres serologiske tester for HIV, borreliainfeksjon og syfilis. Lumbalpunksjon med undersøkelse av cerebrospinalvæsken er bare nødvendig ved mistanke om intrakraniell patologi, f.eks. meningitt, leukemisk infiltrasjon og spredning av en malign sykdom.

Demens med lewylegemer

- en form for demens som kjennetegnes av Lewylegemer i hjernen. Dette er en spesiell type av cellulære inklusjonslegemer i hjernebarken og dypere strukturer. Lewylegemer er det dominerende funnet i substantia nigra ved Parkinsons sykdom, og pasienter med Lewylegemer har ofte symptomer på parkinsonisme i et tidlig stadium av sykdommen. Pasienter som har demens med Lewylegemer, er spesielt følsomme for bivirkninger av nevroleptika og ser ut til å ha en høyere risiko for å utvikle malignt nevroleptisk syndrom, noe som kan være livstruende.

Legemidler

- en viktig reversibel årsak til kognitiv funksjonsnedsettelse som delvis kan etterlikne demenssyndromet, spesielt delirium. Legemidler som med stor sannsynlighet kan forårsake kognitiv funksjonsnedsettelse, er:

• Trisykliske antidepressiva (spesielt amitriptylin - Sarotex)
• Antikolinerge legemidler som virker på sentralnervesystemet (f.eks. antikolinerge antiparkinsonmidler)
• Levodopa (Madopark, Sinemet)
• Sedativa/hypnotika
• Nevroleptika, både høydose- og lavdosemidler
• Antiepileptika (husk å måle serumkonsentrasjonen)
• Kortikosteroider i høye doser
• Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)
• Anestetika
• Cimetidin (andre H2-antagonister som famotidin eller ranitidin kan passe bedre for eldre personer)
• Digitalisglykosider (husk å måle serumkonsentrasjonen)

Legemidler for behandling av demenspasienter

- dessverre har vi ingen legemidler som kan få demens til å gå tilbake. Det finnes heller ikke gode bevis på nytten av nevroprotektive substanser. Målet med å foreskrive legemidler til demente pasienter kan være:

• å forebygge utviklingen eller forverringen av demens
• å forbedre kognitiv funksjon (se også Demenssyndromet - behandling, og Kolinesterasehemmere)
• å behandle problematiske psykiatriske komplikasjoner (f.eks. depresjon, angst, hallusinasjoner og delirium).

M 

MADRS

- Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale. Dette er en ofte brukt skala for diagnose av en depressiv episode. Skalaens validitet hos eldre pasienter antas å være noe mindre enn hos yngre pasienter. Ved hukommelsessvikt er validiteten også dårlig, ettersom skalaen forutsetter at man kan si hvordan ting har vært de siste to ukene. Ved MMS-poeng 25 eller lavere anbefales MADRS ikke brukt. En MADRS-poengsum på 12-19 tilsvarer mild depresjon, 20-29 moderat depresjon og 30-60 alvorlig depresjon. Se også Depresjon.

Metabolske årsaker til delirium og demensliknende tilstander

- er blant annet hypoglykemi, hypothyreose, vitamin B12 mangel og hyperkalcemi. Pasienter med kognitiv funksjonsnedsettelse skal alltid undersøkes med tanke på disse tilstandene.

N

Nevrofibrillær degenerasjon

- intranevronal ansamling av tydelige fiberknuter ("neurofibrillary tangles", NFT, som består av parvise helikale filamenter), som har en karakteristisk struktur og binder sølvfarger (argentofila). NFT forekommer i en viss utstrekning hos normalt aldrende personer, men med en spesielt høy tetthet ved Alzheimers sykdom.

Normaltrykkshydrocefalus

- en sjelden, potensielt reversibel årsak til demenssyndrom. Normaltrykkshydrocefalus antas å være forårsaket av forstyrret intrakraniell sirkulasjon av cerebrospinalvæske. Det kliniske bildet består av progressiv kognitiv funksjonsnedsettelse, ustø gange (ataxi) og urininkontinens. Fall og urininkontinens på et tidlig stadium av demens skal føre til mistanke om normaltrykkshydrocefalus. Man ser da utvidede hjerneventrikler på MR eller CT uten tilsvarende kortikal atrofi. For diagnostikk skal det gjøres infusjonstest i forbindelse med lumbalpunksjon. Behandlingen er shuntning av cerebrospinalvæske til bukhulen. Resultatene er ofte skuffende, og overbevisende studier av verdien av shuntning foreligger ikke.

O

Organsvikt

- hjerte-, lever-, nyre- og lungesvikt kan forårsake kognitiv funksjonsnedsettelse. Hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom og emfysem er kulldioksidretensjon en viktig årsak til konfusjon.

P

Pseudodemens

- et reversibelt, demensliknende syndrom. Begrepet brukes spesielt for å beskrive deprimerte pasienter som ser ut til å være demente (depressiv pseudodemens).

S

Senile plakk

- mikroskopiske områder med degenerasjon i hjernens grå substans, både kortikalt og subkortikalt (i kjernene). Senile plakk opptrer med høy tetthet ved Alzheimers sykdom, men ses også i noen grad hos normalt aldrende personer. 

SPECT

Hjernescintigrafi. SPECT (single photon emission computerized tomography) av hjernen viser perfusjon av hjernen og vil på denne måten avspeile metabolismen. Ved organisk hjernesykdom kan det oppstå forandringer i det regionale blodomløpet. Kombinert bruk av MR og SPECT som utfylling til klinisk undersøkelse antas å gi svært stor presisjon ved diagnostisering av Alzheimers sykdom.

V

Vaskulær demens

- et demenssyndrom som forårsakes av cerebrovaskulær sykdom (tidligere kjent som multiinfarktdemens). Det er vanlig å skille mellom tre typer av vaskulær demens:

• Strategisk infarktdemens. Ett (corticalt) infarkt som er så strategisk plassert at det alene gir demens.
• Multi-infarktdemens. Flere (corticale) infarkt som til sammen gir demens.
• Subcortical demens. Vaskulære skader i små blodkar med derav følgende skader i den hvite substans og i basalgangliene.