A Systematic Review Within the Framework of the Cochrane Collaboration
Back Review Group

Mauritz van Tulder, Antti Malmivaara, Rosminj Esmail, Bart Koes.
Spine 2000; 25:2784-2796.

Målsetting: Treningsterapi er en mye brukt terapi for korsryggsmerter. Målet var å evaluere effektiviteten av treningsterapi for korsryggsmerter med hensyn til smerteintensitet, funksjonsnivå, generell bedring og tilbake til arbeid ved å utføre en systematisk gjennomgang av randomiserte kontrollerte forsøk som har vært utført.

Metode: The Cochrane Controlled Trials Register, Medline, Embase, PsycLIT, og referanselister til artikler ble gjennomgått. Randomiserte, kontrollerte studier som undersøkte alle former av treningsterapi for individer med uspesifikke  korsryggsmerter med eller uten radierende smerter ned i leggen ble inkludert.

To bedømmere gikk uavhengig av hverandre igjennom studiene og samlet data og bedømte studiekvaliteten. Fordi studiene var antatt å være heterogene med hensyn til studiepopulasjoner, intervensjoner, og resultater, ble det besluttet å ikke utføre
en metaanalyse, men å summere resultatene ved å bruke et vurderingssystem med fire nivåer for bevis: sterk, moderat, begrenset, eller ingen.

Resultater: I denne gjennomgangen ble 39 studier identifisert. Det er sterke bevis for at treningsterapi ikke er mer effektiv for akutte korsryggsmerter enn inaktive eller andre aktive behandlinger som det har blitt sammenlignet med. Det er motstridende resultater for effektiviteten av treningsterapier sammenlignet med inaktive behandlinger for kroniske korsryggsmerter.

Treningsterapi var mer effektiv enn vanlig behandling hos primærlegen og like effektiv som vanlig konvensjonell fysioterapi for kroniske ryggsmerter.

Konklusjon: De resultater som er summert i denne systematiske gjennomgang indikerer at spesifikke treningsopplegg ikke er effektive i behandlingen av akutte ryggsmerter. Trening kan muligens være til hjelp for pasienter med kroniske ryggsmerter til å komme tilbake til normal daglig aktivitet og arbeid.

Kommentar: Dette er klar tale som rammer en av de mest anvendte behandlingsstrategier overfor ryggsmerter. Likevel tror jeg ikke at det vil skje noe særlig med tilbudet til disse pasientene. Det eneste måtte være om pasientene fikk snusen i disse resultatene og nekter å gjennomgå uvirksomme terapier.

Men der kan trygdeetaten trå hjelpende til for de kan forlange at det forgår aktiv behandling for at de skal fortsette sine utbetalinger. Det er mulig at hvis trygden ble litt mer streng til "utsikt til bedring" at det kunne skje noe. Det som vi ser ut til å stå igjen med er at trening med hensyn til forbedring av forskjellige kvaliteter når det gjelder muskulatur eller kondisjon ikke har noen effekt, og det er mulig at det viktigste er å være i lett bevegelse siden sengeleie heller ikke er å anbefale.

Å være i lett bevegelse vil sannsynligvis skape tilstrekkelig effekt både når det gjelder sirkulatoriske, sansemotoriske og psykologiske faktorer at det er vanskelig å vise noen ytterligere gevinst med høyere intensitet eller større spesifisitet. Så inntil det kommer noe mer effektivt på markedet så får vi prøve å holde det gående.

Aage Indahl
Overlege ved Kysthospitalet ved Stavern