An intensive examination of two patients
G Rosén, F Willoch, P Bartenstein, N Berner & S Røsjø
Int J Clin Exp Hypn. 2001 Jan; 49(1): 38-55
Mål: Fantomopplevelser omfatter en rekke sansninger, blant annet fantomsmerter. Fantomsmerter antas å opptre hos 70 - 80% amputerte. Disse smertene er vanskelig å forklare. I artikkelen gis det en kort gjennomgang av teorier basert på aktivitet i det perifere nervesystem (f.eks. forstyrret aktivitet i ryggmargens bakhorn), det sentrale nervesystem (f.eks. kortikal re organisering pga manglende input fra det aktuelle lem) og psykologiske faktorer (f.eks. gjenopplevelse av smerte-minner).
Kliniske rapporter peker i retning av at man må støtte seg til teorier og tiltak innen flere områder for å kunne lindre fantomsmerter. Hypnose har vist seg å være til nytte for mange pasienter, og vi har en økende dokumentasjon på dette området.
I denne studien ønsket man å undersøke nevrofysiologiske karakteristika ved fantomopplevelser, og hvordan hypnose kan bli brukt i behandlingen av fantomsmerte.
Forfatterene ønsker:
- Å se hvilke nevrale korrelater man finner til hypnosens effekter på smerte i CNS ved bruk av PET-scanning (positron emission tomography).
- Å beskrive hypnosebaserte protokoller fra to pasienter.
Metode: To pasienter ble fulgt opp gjennom 3 års behandling med hypnose. Den ene hadde amputert høyre arm i nærhet av skulderen, den andre hadde amputert tre fingre på venstre hånd. Begge rapporterte sterke fantomsmerter. Det ble ikke
brukt analgetika. De ble undersøkt i PET-skanner, mens de ble suggerert til å oppleve ulike smertefulle og behagelige situasjoner (behagelig og smertefull bevegelse, behagelig og smertefull stilling).
| Resultater: Begge pasientene viste aktivering i primære sensorimotorisk cortex og supplementært motorisk område, kontralateralt til amputasjonen. Det ble ikke observert bevegelser i stumpen under undersøkelsene. Hypnotiske suggesjoner medførte med andre ord endringer i nevrofysiologiske funksjoner. |  |
Endringene syntes å samsvare godt med hvilke bevegelser pasienten ble bedt om å forestille seg at de utførte. Grad av opplevd smerte ga også forventet utslag.
Hypnose som behandlingsform viste seg også å være effektivt for disse pasientene. Begge hadde utbytte i form av mer aktiv mestring og mindre smerteplage.
Konklusjon: Undersøkelsen støtter hypotesen om at fantomopplevelser er underlagt nevrale mekanismer som ligner det som skjer ved normal kroppsopplevelse. Dette kan man lese bl.a. i form av endring av kortikal og thalamisk aktivitet ved fantomsmerte. Forfatterne understreker betydningen av sentrale mekanismer, og viser at kortikal reorganisering kan være en av forklaringene. En konsekvens av dette er at man kan og bør legge opp behandling som bidrar til å modifisere disse mønstrene – gjennom å lære en ny persepsjon og representasjon av fantomekstremitet.
Kommentarer: Smerte er et sammensatt fenomen. Fantomsmerter har psykologiske og somatiske aspekter. Det er fascinerende å se undersøkelser der man kombinerer psykologiske tiltak og nevrologiske korrelater. Spesielt spennende er det når man kan lese av aktivitet i CNS. Det foregår en del forskning ved hjelp av fMRI (functional magnetic resonance imaging) og PET (positron emission tomography) – der man søker å få bedre forståelse for fenomener som depresjon, schizofreni, og her altså smerte.
Borrik Schjødt
Psykolog ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus
