Jaro Karppinen, MD; Antti Malmivaara, MD, PhD; Mauno Kurunlahti, MD; Eero Kyllönen, MD, PhD; Tuomo Pienimäki, MD, PhD;
Pentti Nieminen, PhD; Arto Ohinmaa, PhD; Osmo Tervonen, MD, PhD; Heikki Vanharanta, MD, PhD
SPINE 2001;26:1059-1067

Målsetning: Å teste effektiviteten av periradikulære korticosteroid injeksjoner ved isjias. Effekten av epidurale steroidinjeksjoner ved isjias er omstridte. Selektive nerverots blokader er en mer spesifikk teknikk, men det foreligger ingen randomiserte studier hittil.

Metode og materiale: I denne studien ble 160 pasienter som møtte inklusjonskriteriene fortløpende tatt med. Alle hadde isjias med ensidige symptomer fra 1 til 6 måneders varighet og ingen hadde gjennomgått ryggkirurgi tidligere. De ble randomisert til dobbelblind injeksjon med metylprednisolon/bupivacaine kombinasjon eller fysiologisk saltvann. Objektive og selvrapporterte data ble registrert ved start, ved 2 og 4 uker, ved 3 og 6 måneder og ved 1 år.

Resultater: Tilfriskningen var bedre i steroid gruppen ved 2 uker for legg smerter (p=0.02), Lasgues test (p=0.03), lumbal fleksjon (p=0.05), og pasient tilfredshet (p=0.03). Rygg smerter var signifikant lavere i saltvann gruppen ved 3 og 6 måneder (p=0.03 og 0.002), og leggsmerter ved 6 måneder (p=0.02).

Sykefraværet og de medisinske kostnadene var like for begge behandlingene, bortsett fra utgifter til behandlingsbesøk og medikamenter ved 4 uker, som var i favør av steroid injeksjon (p=0.05 og 0.005). Ved 1 år hadde 18 pasienter i steroid gruppen og 15 pasienter i saltvannsgruppen blitt operert.

Konklusjon: Bedring ble funnet i begge gruppene i oppfølgings perioden. Injeksjon med steroider syntes å ha en kortvarig tidlig effekt, men ved 3 og 6 måneder kunne det synes som om pasientene i steroid gruppen opplevde et "rebound" fenomen.

Egne kommentarer: Epidurale steroid injeksjoner har vært benyttet i mange år ved ryggsmerter og isjias. Særlig har dette vært en utbredt praksis i USA. Klinikere har til dels rapportert om meget god effekt hos enkelte pasienter. Den økte forskningen
på inflammatoriske komponenter ved utviklingen av radikulopati ved skiveprolaps har gitt et rasjonale for bruken. Kontrollerte studier har ikke vist noe entydig resultat. Forklaringen har vært at pasient grunnlaget i disse studiene har vært for heterogene og epiduralt administrasjon av medikamentene neppe ville nå frem der prolapset laget rotirritasjon. Selektive rotblokader vil derimot være en injeksjon direkte mot der rotpåvirkningen fant sted. En tidligere rapport fra USA viste god effekt av steroidinjeksjonene.

Denne rapporten ser ikke ut til å vise noen gevinst. Tidligere studier har vist at ved prolapskirurgi er det bare ved halvparten av tilfellene hvor det kan påvises tegn til
inflammasjon og da mest ved de frie prolapsene. Det er mulig at inflammasjons responsen er kortvarig og at tidsrommet for når det er effektivt smalt. I denne studien hadde pasientene hatt sine symptomer i fra 1 til 6 måneder. Det er sannsynlig at det meste av rotpåvirkningen skjer i den første fasen med frigjøring av irritanter fra prolapset. Det er mulig at resultatet ville vært bedre hvis behandlingen var gitt i løpet av de 4 første ukene. Dette er neppe siste ord i denne sammenhengen.

Tanken bak behandlingen er tiltalende, men det trengs mer forskning for å avgjøre om det er en behandling som bør tilbys pasienter rutinemessig.

Aage Indahl
Overlege ved Kysthospitalet ved Stavern