Siddall PJ, McClelland JM, Rutkowski SB,
Cousins MJ. Pain 103 (2003) 249-57

Målsetning: Å undersøke prevalensen og type smerte 5 år etter ryggmargsskade.

Materiale og metoder: Dette er en prospektiv, longitudinell kohortstudie hvor 100 pasienter som ble undersøkt for 5 år siden og som ble fulgt opp inntil 6 måneder etter skaden, på nytt ble kontaktet og undersøkt via et telefonintervju. Det ble brukt et spørreskjema for å samle informasjon om smertetype, smerteintensitet og selvrapportert global helse. I tillegg ble det brukt standardskjemaer (Kessler mood inventory og Von Korff disability scale). Smerte ble klassifisert i 4 kategorier (muskelskjelett, visceral, nevropatisk ved skadenivå og nevropatisk under skadenivået), avhengig av lokalisering, beskrivelse og sannsynlig årsak. Data innhentet via telefonintervjuet ble sammenlignet med data innhentet ved den tidligere studien.

Resultater: Til sammen 100 pasienter ble bedt om å delta. 73 ble intervjuet (73 % svar). Av disse hadde 36 (49 %) tetraplegi og 37 (51 %) paraplegi. 28 (38 %) hadde komplett, og 45 (62 %) inkomplett tverrsnittslesjon.

Prevalens av smerte: 59 (81 %) rapporterte smerte. Den mest vanlige smertetypen var muskel-skjelettsmerte (59 %). 30 pasienter (41 %) rapporterte nevropatisk smerte ved skadenivået, 25 (34 %) rapporterte nevropatisk smerte under skadenivået og 4 pasienter (5 %) rapporterte visceral smerte.

Smerteintensitet: 9 % av de med smerte hadde kun lett smerte. 33 % hadde moderate smerte. 53 % beskrev smerten som sterk ("severe") og 5 % beskrev smerten som meget sterk ("excruciating"). 3/4 pasienter med visceralsmerte, 60 % med nevropatisk smerte ved skadenivået, og 48 % med nevropatisk smerte under
skadenivået beskrev smerten som sterk eller meget sterk. Kun en fjerdedel av de med muskel-skjelettsmerte beskrev smerten som sterk.

Smerteoppstart: Nevropatisk smerte ved skadestedet oppstod gjennomsnittlig 1,2 år etter skaden. Dette var tilnærmet likt for muskel-skjelettsmerte (gjennomsnittlig 1,3 år). Ca. 50% av pasientene med nevropatisk smerte ved skadenivået og muskelskjelettsmerte opplevde smerte tidlig, innen 3 måneder etter skaden.

Forhold mellom smerte og komplett/inkomplett ryggmargsskade: Det var ingen direkte sammenheng mellom disse. Det var imidlertid en positiv sammenheng mellom tetraplegi og nevropatisk smerte under skadestedet.

Mestringsvansker: Når pasientene ble bedt om å rangere vanskelighetsgrad av problemer tilknyttet ryggmargsskade, ble smerte rangert som nr. 3, etter 1. nedsatt  mobilitet og 2. nedsatt seksualfunksjon.

Egne kommentarer: Smerte etter ryggmargsskade er ofte vanskelig å behandle effektivt (1,2). Denne prospektive studien bidrar med viktig informasjon vedrørende  prevalens av smerte og smertetype. En svakhet med studien er at smertetilstanden
hos den enkelte ikke ble vurdert klinisk ved 5 års oppfølging.

Pasienter med nevropatisk smerte tidlig etter skaden ser ut til å fortsette å ha nevropatisk smerte 5 år etter skaden. Den nevropatiske smerten er karakteristisk intens og plagsom. Muskelskjelett smerte fremstår som den mest vanlige smertetype etter ryggmargsskade. Denne type smerte oppstår både tidlig og sent etter skaden og er, ifølge forfatterne, relatert til degenerative skjelettforandringer, holdningsendringer og overbelastning.

Selv om smerte etter ryggmargsskade er plagsom, har pasientene vurdert den som mindre problematisk enn bevegelseshemming og tap av seksualfunksjon.

Referanser:

1. Warms CA, Turner JA, Marshall HM, Cardenas DD. Treatments for chronic pain associated with spinal cord injuries: many are tried, few are helpful. Clin J Pain. 2002 May-Jun; 18(3): 154-63.
2. Sjolund BH. Pain and rehabilitation after spinal cord injury: the case of sensory spasticity? Brain Res Brain Res Rev. 2002;40(1-3):250-6.

Rae F. Bell
Seksjonsoverlege ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus