Bickel A, Krämer H H, Hilz M J, Birklein F, Neundörfer B and Schmelz M.
Neurology 2002; 59: 917-19.

Bakgrunn: Det er svært få objektive og non-invasive metoder tilgjengelige for vurdering av funksjon til tynne umyeliniserte Cfibre. Det finnes metoder for bestemmelse av hud-temperatur, kvantitativ sudo-motor-akson-refleks-testing (QSART) eller analyser av hjertefrekvens-variabilitet. Man har fra tidligere beskrevet
en nevrogen "flare"-reaksjon (akson-refleks, utvikling av rødme i huden, målt ved laser-doppler teknikk) som inntreffer ved stimulering av C-fibre, men det har vært uklart hvor sensitiv og spesifikk denne metoden er. Hensikten med det aktuelle forsøket var å se hvor sensitiv C-fiber mediert akson-refleks flarereaksjon kan bli ved å bruke laser Doppler skanner (i stedet for en ordinær laser doppler) og som muliggjør måling av både størrelse og intensitet på flare.

Metode: Akson-refleks flare reaksjon ble målt hos 10 pasienter med tynnfiber-affeksjon og hos 9 friske personer. Tynnfiber affeksjon ble evaluert ved en nevropati-score (NIS-neuropathy score). I tillegg ble det utført nevrografi. For å indusere flare, ble histamin diklorid i 1 % vandig løsning applisert på huden med iontoforese. Dette ble utført både over fotryggen og på låret. Flare-reaksjonen ble målt med en Laser Doppler Skanner (LDI, Moor Instruments) før iontoforese, umiddelbart etter stimulering samt 5, 10 og 15 minutter etter stimulering.

Både størrelse på flare (alle pixels hvor flux oversteg utgangsnivå) og flux-profil ble målt.

Resultat: Både i pasient- og kontrollgruppen var flux og størrelse på flare-reaksjon større på låret sammenlignet med fotryggen, men forskjellene var ikke signifikante. Det var ingen forskjell i tidsforløp for utvikling av flare mellom de to gruppene.
Utvikling av flare startet umiddelbart etter histamin iontoforese, økte raskt i løpet av de første 5 minuttene og nådde maksimum etter 5-10 minutter. Størrelsen på flare var konsekvent lavere hos pasientene sammenlignet med de friske kontroller, både på fotryggen (4.8 +/-0.8 cm 2 versus 9.9 +/-1.3 cm 2) og på låret (16.3 +/- 2.5 cm 2 versus 28.8 +/- 3.5 cm 2, p < 0.01). Det var ingen signifikant forskjell i flux mellom de to grupper.

Diskusjon: Disse resultat tyder på at størrelse på flare-reaksjon snarere enn flux, er en sensitiv markør på tynnfiber-nevropati. Dette bekrefter også resultat av flere tidligere studier som har vist at flux alene er for insensitiv for evaluering av tynnfiber
affeksjon. Det kan synes som et paradoks at flux ikke endres ved endring av størrelse på flare, men en mulig forklaring er en bratt dose-respons kurve for neuropeptidet CGRP (calcitonin gene-related peptide) som er den mest potente vasodilatator i hud. P.g.a. overlappende C-fibre, vil det være en supramaksimal
konsentrasjon av nevropeptidet. En lavere tetthet av Cfibre vil derved ikke resultere i lavere flux. Reduksjon av flare også på låret var et uventet funn, tatt i betraktning at pasientene ikke har symptomer i dette området. Dette kan likvel forklares ut fra en anatomisk varians av C-fiber tetthet. I proksimale deler av kroppen er tettheten av C-fibre lavere, men innervasjonsterritoriene for hver enkelt C-fiber er større. Neuropeptidfrigjøringen vil falle under den kritiske grensen for å indusere nevrogen flare tidligere enn i distale områder. Selv om antall pasienter i denne studien er begrenset, er størrelsen på flare slående. Fordi test- prosedyren og analysene er enkle, noninvasive, raske og billige, kan disse resultat synes lovende.

Egne kommentarer: Undertegnede sier seg enig med forfatterne i at dette ser lovende ut. Fordi de tynne nervefibre er i flertall i mange sensoriske nerver, er det behov for objektive undersøkelser av disse fibre. Vi har i dag mulighet til å gjøre
kvantitative, sensoriske tester, men dette er psyko-fysiske, semi-objektive, tidkrevende metoder, slik at en rask, objektiv ny metode for bestemmelse av C-fibre funksjon vil være kjærkommen.

Det minnes igjen om at tradisjonell nevrografi som gjøres i alle klinisk nevrofysiologiske laboratorier kun måler funksjon til de tykke nervefibre. Tynnfiber-nevropatier, som er en viktig årsak til nevropatisk smerte, vil ved innføring av nye metoder, lettere kunne bli diagnostisert. Det skal også nevnes at de samme forfattere har utviklet en metode for utvikling av aksonrefleks flare-reaksjon ved elektrisk hud-stimulering. Denne metoden vil være enda lettere å utføre enn ved bruk av iontoforese, men disse data er foreløpig ikke publisert.

Ellen Jørum
Overlege i klinisk nevrofysiologi ved nevrologisk avdeling, Rikshospitalet