M. Sterling et al.
Pain 104 (2003) 509-17.

Innledning: Kroniske plager etter nakkeslengskader har blitt assosiert med mekanisk hypersensitivitet. I tillegg sees ofte vasomotoriske forstyrrelser, brennende smertefølelse og kuldeintoleranse, alle symptomer som også finnes ved komplekse regionale smertesyndromer hvor det sympatiske nervesystem har en sentral rolle. Pasienter med kroniske plager etter nakkeslengskader har ofte psykologiske forstyrrelser.

Målsetning:

1. Å undersøke forskjeller i sensorisk funksjon og endringer relatert til det sympatiske nervesystem mellom de som blir bra etter en nakkeslengskade og de som får varige plager utover 6 måneder etter skadetidspunkt.
2. Å undersøke prospektivt utviklingen av disse endringer.
3. Å påvise betydningen av psykologiske forstyrrelser i forhold til de sensoriske forandringene.

Materiale og metode: 80 pasienter med nakkeplager etter bilulykke ble inkludert i studien. 20 asymptomatiske frivillige utgjorde en kontrollgruppe. Studien ble designet som en prospektiv longitudinell studie hvor pasientene ble testet 4 ganger etter skadetidspunktet (ved 1,2,3 og 6 måneder).

Det ble brukt ulike tester:

• Kvantitative sensoriske tester (terskler for trykk og varme/kulde).
• Sympatisk vasokonstriktor reflex test.
• Spørreskjemaer (Neck Disability Index).
• De som etter 6 måneder ikke har nakkeplager (< 8).
• De som etter 6 måneder har lite plager (10-28).
• De som etter 6 måneder har moderate til alvorlige plager (> 30).
• GHQ-28, som tester livskvalitet.

Resultater: 76 pasienter fullførte studien og de fordelte seg slik:

1) De som etter 6 måneder ikke hadde nakkeplager (NDI < 8) utgjorde 38 %. I denne gruppen var gjennomsnittsalderen 29,3 år og det var 50 % av hvert kjønn. 29 pasienter (100 %) av pasientene i denne gruppen fikk fysioterapi, 7 pasienter (24 %) fikk medikamentell behandling.

• Terskel for trykk-smerte var signifikant lavere i denne gruppen enn i kontrollgruppen etter 1 mnd., men normaliserte seg etter 2 mnd.
• Terskler for varme/kulde viste ingen signifikant forskjell fra kontrollgruppen.

2) De som etter 6 måneder hadde lite plager (NDI 10-28) utgjorde 39,6 %. Gjennomsnittsalderen var 34,3 år og det var 77 % kvinner. 18 pasienter (60 %) fikk fysioterapi, 13 pasienter (43,3%) ble behandlet med medikamenter.

• Terskel for trykk-smerte var signifikant lavere i denne gruppen enn i kontrollgruppen etter 1 mnd. , men normaliserte seg etter 2 mnd.
• Terskler for varme/kulde viste ingen signifikant forskjell fra kontrollgruppen.

3) De som etter 6 måneder hadde moderate til alvorlige plager (NDI > 30) utgjorde 22,4 %. Gjennomsnittsalderen var 43,7 år og 94 % var kvinner. 9 pasienter (52,9 %) fikk fysioterapi, 12 pasienter (70,5 %) fikk medikamentell behandling.

• Terskel for trykk-smerte var signifikant lavere i denne gruppen enn i gruppe 1 og 2 og i kontrollgruppen etter 1 mnd. og videre frem til 6 mnd.
• Terskel for varme var signifikant lavere i denne gruppen i hele studieperioden. Terskel for kulde var signifikant høyere i denne gruppen gjennom hele studieperioden.

Alle pasientene besvarte GHQ-28. Både de i gruppen med lite plager og gruppen med moderat til alvorlige plager skåret over terskelen på 23/24 ved test etter 1 måned. Begge grupper viste bedring i GHQ-28 ved test etter 6 måneder. På dette tidspunktet var det bare gruppen med moderat til alvorlige plager som skåret
over terskelverdien.

Sympatisk vasokonstriktor refleks test viste ingen signifikante forskjeller i de tre gruppene sammenlignet med kontrollgruppen.

Etter ulykken kom smertene umiddelbart hos 34 %, innen 24 timer hos 46 % og etter 24 timer hos 20 % av pasientene.

Studien sier ikke noe om forholdet mellom når smerte oppstod og hvem som fikk varige plager.

Konklusjon: Sensorisk hypersensitivitet målt med kvantitative sensoriske tester oppstår tidlig etter nakkeslengskade og er assosiert med kroniske plager utover 6 mnd.

Kommentarer: Vi vet lite om hva som skjer fra skadetidspunkt hos nakkeslengskadede pasienter til symptomfrihet hos noen og kroniske plager hos andre. Denne studien indikerer at vi kan forutsi i noen grad hvem som er risikopasienter ved å utføre kvantitative sensoriske tester og ved å bruke spørreskjemaer som viser grad av nakkeplager og livskvalitet hos pasientene.
Pasientgruppen med nakkeslengskader er økende. Ved å definere hvilke pasienter som er i en høyrisiko for å få kroniske plager (22,4 % i denne studien) kan vi i bedre grad sortere ut hvilke pasienter som krever et mer intensivert behandlingsopplegg og hvor en tverrfaglig konsept er nødvendig.

Lars Rustad
Klinikksjef, Sykehuset i Vestfold