Eriksen J, Jensen MK, Sjøgren P, Ekholm O, Rasmussen NK
Pain 2003;103: xx-yy
Fra Multidisciplinary Pain Centre, H:S Rigshospitalet, Copenhagen, Denmark
National Institute of Public Health, Copenhagen, Denmark
Målsetning: Kartlegge forekomst av kronisk smerte og dens konsekvenser hos den voksne befolkning i Danmark.
Metode: I helse og sykelighets undersøkelsene som utføres med 6-7 årlige mellomrom i Danmark ble spørsmål om smerte med i 1994 og 2000. I 2000 ble 16 684 personer (over 16 år) valgt ut tilfeldig fra det danske folkeregister og spurt om å være med.
12 333 (74% av alle) lot seg personlig intervjue, og de fikk deretter tilsendt spørreskjema om smerter, hvori spørsmål om helserelatert livskvalitet (SF-36). Cancer pasienter ble ekskludert.
Resultater: De som både hadde gjennomgått personlig intervju og hadde svart fullstendig på spørreskjema utgjorde 10 066. Blant disse ble personer som led av kronsikk smerte identifisert ved at de svarte ja på spørsmålet: "Har du kronisk/lengevarende smerte som har vart i 6 måneder eller lenger?" Det var 19 %
som svarte ja på dette spørsmålet, 16 % av menn og 21 % av kvinner. Prevalensen økte med økende alder slik at de over 67 år hadde neste 4 ganger større risiko for å ha kroniske smerter enn de mellom 16 og 24 år. Risiko for kronisk smerter var større hos enslige og fraskilte enn gifte, hos de med mindre utdannelse og de med fysisk tyngre arbeid.
De med kronisk smerte mistet 0,8 arbeidsdager i gjennomsnitt per 14 dager, dobbelt så mye som dansker uten kroniske smerter. Risikoen for å miste arbeidet var 7 ganger høyere med smerter enn uten smerter.
De med kronisk smerte hadde dobbelt så hyppig kontakt med helsevesenet og en langt dårligere selvopplevd helsetilstand og livskvalitet enn de uten smerter.
12 % av de med kronisk smerte brukte opioide analgetika i Danmark, 3 % brukte sterke og 9 % brukte svake (codein eller tramadol) opioide analgetika. I den voksne befolkning i Danmark brukte 3% (130 000 personer) opioide analgetika
regelmessig i 2000 (1% sterke, 2% svake opioider). 40 % var ikke fornøyde med undersøkelser og behandling de fikk for sine smerter.
Egne kommentarer: Denne studien er viktig fordi den er basert på et stort og representativ utvalg, personlig intervju og detaljert spørreskjema om smerte og helserelatert livskvalitet og andre følger av langvarig smerten. Undersøkelsen gir solide data for forekomst av smerter som har vart mer enn 6 måneder. Den viser også overbevisende de alvorlige konsekvenser kronisk smerte har for den enkeltes helse, arbeidsevne og livskvalitet.
Denne undersøkelsen er en i en rekke av viktige studier fra København som dokumenterer de samfunnsøkonomiske konsekvenser av langvarig smerte. I tidligere studier har Jørgen Eriksens gruppe vist at deres smertesenter er i stand til å spare samfunnet for store beløp ved å hjelpe de mest kompliserte av pasienter med kroniske smerter med et tverrfaglig program.
Referanser til disse undersøkelsene finnes i den aktuelle artikkelen. Denne danske studien er også viktig fordi den bekrefter resultater fra en stor paneuropeisk studie med CATI-survey-teknikker (computer-assisted-telephone inteview) nylig utført der Danmark var ett av 16 Europeiske land. Den sistnevnte studien viser at prevalensen av kroniske smerter er større i Norge enn i Danmark.
Og konsekvensene for arbeidsevne og livskvalitet er like store i Norge som i Danmark (1).
Direkte og indirekte kostnader ved kroniske smerter er for samfunnet større enn utgiftene for kreft sykdommer og for hjertekarsykdommer til sammen i Australia og USA (2,3).
Litteratur:
- Breivik H, Ventafridda V, Hill T. Prevalence and burden of chronic pain in 16 European countries. (manuscript).
- Cousins MJ. Foreword. In: Fordyce WE, editor. Back Pain in the Workplace. Management of Disability in Non-Specific Conditions. Task Force Report. Seattle: IASP Press, 1995, p. ix.
- Loeser JD. Economic implications of pain management. Acta Anaesthesiol Scand 1999; 43: 957-59.
Harald Breivik
Professor og avdelingsoverlege ved anestesiavdelingen, Rikshospiltalet