R.H.Dworkin et. al.
Neurology 2003;60:1274-1283

Bakgrunn: Den vanligste komplikasjon etter herpes zoster infeksjon er postherpetisk nevralgi (PHN). PHN er definert som vedvarende smerte utover 3 måneder etter tilheling av herpes zoster-utslettet. Denne smerten har vist seg vanskelig å behandle medikamentelt. De vanligst brukte medikamenter for å dempe smerte ved PHN er tricykliske antidepressiva, antiepileptika, tradisjonelle analgetika og lokal applikasjon av lokalbedøvelsesmidler.

Imidlertid er det behov for nye og mer effektive medikamenter for å lindre PHN.
Målet med denne studien var å teste om pregabalin har analgetisk effekt hos pasienter med PHN. I tillegg ønsket man å teste effekt på søvnmønster, livskvalitet og stemningsleie.

Metode: Selve studien var lagt opp som en randomisert, placebo-kontrollert, dobbelt-blind studie. Inklusjonskriterier var menn og kvinner over 18 år som hadde PHN definert som gjennomsnittlig smerte (> 40 på VAS) utover 3 mnd. etter tilheling av utslett.

29 sentre deltok i studien hvor 245 pasienter ble screenet. 173 pasienter ble randomisert til to grupper; 89 pasienter til pregabalingruppen og 84 pasienter til placebogruppen. Studien strakk seg over 8 uker.

Pasientene ble dosert pregabalin ut i fra målinger av creatinineclearance:

• Creat.clear. > 60 ml/min.; fikk 200 mg pregabalin x 3
• Creat.clear. > 30 < 60 ml/min; fikk 100 mg pregabalin x 3
  Ut ifra tidligere farmakokinetiske studier skulle dette gi sammenlignbare steady-state konsentrasjoner i serum av pregabalin. Det ble benyttet en rekke tester i studien: Primært effektmål:
• Føring av dagbok med VAS-score (smerteintensitet).
  Sekundære effektmål:
  SF-MPQ (spørreskjema, måler smertekvalitet og – intensitet).
  Søvnkvalitetstester.
  SF-36 (spørreskjema, måler livskvalitet).
  POMS (stemningsleie).
  PGIC og CGIC (pasientens og klinikerens vurdering av pasientens helhetlige endring i situasjon).
  I tillegg ble det tatt blodprøver for farmakokinetiske målinger og registrert bivirkninger.

Resultater: 31 pasienter i pregabalingruppen (34,8 %) ble tatt ut av studien  (bivirkninger 31,5%, manglende compliance 2,2 %, egen vilje 1,1 %). 10 pasienter i placebogruppen (11,9) ble tatt ut av studien (bivirkninger 4,8 %, manglende effekt 7,1 % ). 82 % av pasienter var > 65 år, 53 % kvinner, thoracal lokalisasjon var vanligst (48 %) og gjennomsnittlig varighet av PHN var 33,8 mnd. Gruppene var like med tanke på demografi og kliniske variabler.

Effekt på smerte:

• Andelen av pasienter med >30 % og >50 % reduksjon i smerte score var større i pregabalingruppen enn i placebogruppen (63% vs 25% og 50% vs 20%, p = 0,001).
• Smertelindringen oppstod i gj.snitt etter 1 døgns behandling og holdt seg gjennom hele studieperioden på 8 uker. Pregabalingruppen scoret også signifikant med tanke på bedring i søvnkvalitet og pasientens egen og klinikerens vurdering av den helhetlige endring i pasientens situasjon. Flesteparten av pasientene studien i begge grupper anga bivirkninger (87% i pregabalingruppen vs 63 % i  placebogruppen).

Det ble ikke registrert noen alvorlige bivirkninger. I pregabalingruppen var de vanligste bivirkningene (milde til moderate):

• svimmelhet (28,1%)
• tretthet (24,7 %)
• perifere ødemer (19,1 %)
• amblyopi (11,2 %)
• munntørrhet (11,2 %).

Farmakokinetiske studier viste:

• Rask absorbsjon av pregabalin. Maks. serumkonsentrasjon etter 1 time.
• Mengde absorbert er proporsjonal med pr.oral medikament dose.

Konklusjon: Studien konkluderer med at pregabalin er effektivt og trygt ved behandling av smerte og søvnproblemer ved PHN. En fordel i forhold til tradisjonell medikamentell behandling er at pregabalin gir rask effekt.

Egne kommentarer: Lindring av smerte ved PHN er vanskelig. Det er en overhyppighet av PHN hos eldre pasienter og det kreves derfor nøye titrering og overvåkning av de doser som gis. Effekt av pregabalin på smerte er på nivå med amitryptiline og gabapentin. Det er behov for nye medikamenter som kan gjøre behandlingen av smerte ved PHN mer effektiv, enklere og tryggere for denne pasientgruppen.

Lars Rustad
Klinikksjef, Klinikk Medisinsk service. Sykehuset i Vestfold.