Christensen FB, Laurberg I, Bünger CE. Spine 2003; 28: 2561-2569.
Målsetting: Å analysere effekten av tre forskjellige rehabiliteringsstrategier for pasienter som har fått utført en lumbal avstivningsoperasjon.
Metode: Mellom 1996 og 1999 ble 90 pasienter, 3 måneder etter at de hadde gjennomgått en lumbal avstivningsoperasjon, randomisert til en av tre forskjellige rehabiliteringsgrupper:
1. Videogruppens deltakere så en video om treningsøvelser og ble umiddelbart deretter kun en gang gitt instruksjon vedrørende bruken av disse.
2. "Rygg-kafé"- gruppen gjennomgikk samme programmet som videogruppen, men deltok i tillegg på en "rygg-kafé", hvor de fikk møte andre avstivningsopererte pasienter tre ganger over en 8 ukers periode under ledelse av en fysioterapeut.
Dette møte varte ca. 1 time hvor det ble servert kaffe/te og hvor det var anledning til å stille spørsmål og få svar. Det ble utvekslet erfaringer og gitt råd samt oppmuntringer.
3. Treningsgruppen fikk fysikalsk treningsterapi to ganger i uken over en 8 ukers periode. Funksjonsmålinger ble foretatt 6, 12 og 24 måneder etter operasjonen ved hjelp av en skala som graderer ryggsmerter og et spørreskjema som dekket ADL funksjoner, arbeidsførhet og pasientens kontakt med primærhelsetjenesten.
Resultater: Ved 2-års oppfølging hadde "rygg-kafè" og videogruppen mindre smerter sammenlignet med treningsgruppen (p< 0.03). "Rygg-kafé" gruppen var bedre til å utføre daglige funksjoner som å bære handleposer (p< 0.01), reise seg opp fra en stol (p< 0.01),og gå opp trapper (p< 0.01) sammenlignet med
video og treningsgruppene. Flere i rygg-kafé gruppen gikk tilbake i arbeid etter operasjonen sammenlignet med de to andre gruppene (p< 0.04). Videogruppen hadde signifikant mer kontakt med primærlegene, fysioterapeuter, etc. sammenlignet med "rygg-kafé" og trenings-gruppen (p< 0.001).
Konklusjon: Pasientene i "rygg-kafé"-gruppen var signifikant bedre til å utføre dagliglivets oppgaver sammenlignet med video og treningsgruppen 2 år etter lumbal avstivningsoperasjon.
Ved 2-års oppfølging hadde treningsgruppen et betydelig smerteproblem sammenlignet med video og "rygg-kafé"-gruppen. Videogruppen hadde betydelig mer behandling i primærhelsetjenesten. Denne studien viser betydningen av å inkludere mestringsstrategier i rehabiliteringsprogrammet og setter spørsmål ved rollen til intensive treningsprogrammer for pasienter som har gjennomgått lumbale avstivningsoperasjoner.
Kommentar: Denne studien er utført i Aarhus, Danmark og har definitivt noe dansk over seg. Den illustrerer imidlertid en trend som gjør seg mer og mer gjeldende innenfor behandling av muskelskjelettplager, nemlig en kognitiv tilnærming med fokus på mestring. En nylig publisert norsk studie (1) viste at en kognitiv tilnærming kombinert med en form for "bli trygg" trening hadde samme effekt som avstivningsoperasjoner. Det ser ut for at frykt for å gjøre noe galt som ytterligere kan forverre tilstanden eller skade strukturer, er en av de viktigste faktorene for
utvikling av kroniske ryggsmerter. En kognitiv tilnærming går ut på å gi pasienten innsikt og forståelse som gir trygghet slik at mest mulig normal aktivitet blir gjenopptatt så fort som mulig.
Dette betyr at vi må legge større vekt på å finne ut hva pasienten tenker når det gjelder hans eller hennes ryggplager. Det bilde som pasienten har i sitt hode om hva som er galt i ryggen vil i høy grad styre pasientens adferd. Hvis adferden skal forandres så må bildet som styrer adferden forandres.
Referanse
1 Ivar Brox, Jens MD et al., Randomized Clinical Trial of Lumbar Instrumented Fusion and Cognitive Intervention and Exercises in Patients with Chronic Low Back Pain and Disc Degeneration, Spine. 2003;28(17):1913-1921.
Aage Indahl, Overlege, Spesialsykehuset for rehabilitering
Stavern