- Methylprednisolon lindrer akutt postoperative smerte,
- har en langvarig opioidsparende virkning etter kirurgi
- og er en kraftig hemmer av hyperalgesi.
- Glukokortikoider reduserer postoperativ kvalme, oppkast og kraftesløshet
- Methylprednisolon hindrer utvikling av nevropatisk smerte etter ligering av spinalnerve hos rotter.
I de fem publikasjonene i listen under fremkommer det interessante og potensielt veldig viktige data som kan komme til å revolusjonere måten vi behandler akutt postoperativ smerte på:
Glukokortikoider reduserer akutt postoperativ smerte: Flere studier har vist at glukokortikoider lindrer akutt smerte og inflammatorisk reaksjon, kvalme, oppkast og kraftesløshet (fatigue) etter kirurgi. Glukokortikoider forbedrer derfor på denne
måten kvaliteten på den postoperative perioden. Romundstad og medarbeidere (1) har dokumentert en raskt innsettende, akutt smertelindring når methylprednisolon 125 mg gis intravenøst 24 timer etter ortopedisk kirurgi til pasienter som har
moderat til sterk smerte. Det var omtrent som for ketorolak 30 mg intravenøst, men ketorolac hadde en opioidsparende virkning som varte i bare 6 timer, mens methylprednisolon hadde en opioidsparende virkning som varte i minst 72 timer.
Glukokortikoider har en kraftig antihyperalgetisk virkning:
Methylprednisolon 125 mg intravenøst hadde en signifikant antihyperalgetisk virkning på frivillige forsøkspersoner etter brannskade-indusert sekundær hyperalgesi (minker sensitivisering av smerteneuroner i ryggmargen), og dette var mye mer uttalt enn det ketorolac 60 mg intravenøst forårsaket (2,3).
Methylprednisolon hindrer utvikling av nevropatisk smerte i rotteforsøk: I en eksperimentell modell på rotter som utvikler nevropatisk smerte etter ligering av L5 og L6 spinalnervene, hemmer methylprednisolon, gitt systemisk eller intratekalt, aktivering av spinale gliaceller og hindrer utvikling og etablering av nevropatisk smerte hos disse rottene (4).
Mine kommentarer for øvrig: Glukokortikoider har de følgende fordelene som postoperativt smertelindrende medikament:
- Potent langvarig analgesi
- og antiemetisk virkning etter kirurgi
- Ingen blødningsproblem
- Ingen allergiske problem
- Ingen uheldige virkninger på nyrefunksjonen
- Ingen respirasjonshemning
- Ingen økt risiko for infeksjon
- Antihyperalgetiske virkninger
- Hindrer utvikling av nevropatisk smerte etter nerveskade hos rotter
- Fakta i 1., 8. og 9. kan gi håp om at en dose glukokortikoid peroperativt kan redusere risiko for utvikling av kronisk nevropatisk smerte etter kirurgi og traumer (som forekommer i opp til 2/3 etter ulike operasjoner, men med varierende styrke (5)).
Denne praktisk meget viktige hypotese må prøves i større randomiserte og godt kontrollerte kliniske studier.
Hvorfor brukes ikke en enkel dose glukokortikoid oftere for å lindre akutt smerte og forebygge kronisk nevropatisk smerte etter kirurgi og skade?
- Skyldes dette mangel på kunnskap om den smertelindrende og antihyperalgetiske virkning av glukokortikoider?
- Skyldes det at intet farmasøytisk firma markedsfører slike indikasjoner?
- Er det frykt for bivirkninger?
- Bivirkninger av glukokortikoider er velkjente etter langtids behandling med glukokortikoider, men etter en enkel dose er det ingen uheldige bivirkninger.
De aktuelle studien er:
(1) Romundstad L, Breivik H, Niemi G, Helle A, Stubhaug A. "Methylprednisolone intravenously one day after surgery has sustained analgesic and opioid-sparing effects". Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2004 (in press)
(2) Stubhaug A, Romundstad L, Breivik H. "Methylprednisolone is a potent inhibitor of secondary hyperalgesia" Scandinavian Association for the Study of Pain, Nataali, Finland 1998.
(3) Warncke, T. "Neurophysiological studies of peripheral and central mechanisms of primary and secondary hyperalgesia" (Thesis for DMSc-degree) Univ of Oslo, 2001, pp 24-27.
(4) Takeda K, Sawamura S, Sekiyama H, Tamai H, Hanaoka K. "Effect of methylprednisolone on neuropathic pain and spinal glial activation in rats" Anesthesiology 2004;100:1249-1257.
(5) Macrae WA. Chronic pain after surgery. Brit J Anaesthesia 2001;87:88-98.
Harald Breivik
Professor, Anestesiavdelingen, Rikshospitalet Universitetsklinikk