Eccleston C, Crombex G, Scotford A,
Clinch J & Connell H. Pain. 2004; 108: 221-229.
Mål: Forfatterne ønsket å undersøke sammenheng mellom emosjonelle vansker og funksjonshemming hos ungdommer med kronisk smerte. Videre ville de utforske sammenheng mellom vansker med foreldrerollen ("parenting distress") og ungdommenes følelsesmessige ubehag og mestring.
Metode: Åtti ungdommer som var henvist til en tverrfaglig smerteklinikk ble fortløpende inkludert i studien. Alle aksepterte deltakelse. Utvalget besto av 57 jenter og 23 gutter, med en gjennomsnittsalder på 14.45 år (11-17). De hadde i gjennomsnitt hatt smerte i nesten fire år, og med et gjennomsnittlig fravær
fra skolen på over ett år. Smertebildet var variert, og omfattet bl.a. CRPS-I (n=21), kroniske hodesmerter (n=5) og lave ryggsmerter (n=10).
Smerte ble målt med VAS (gjennomsnittlig smerteintensitet foregående uke). Det ble brukt selv-rapporterings-skjema for vurdering av ungdommenes angst, depresjon, mestring og funksjonshemming. Alle skjemaer var utarbeidet spesielt for vurdering av barn og ungdom. Foreldrenes angst og depresjon ble vurdert ved HAD (Hospital Anxiety and Depression scale), og foreldrefunksjon ved Parenting Stress Index/Short Form.
Resultat: Ungdommene rapporterte et høyt smertenivå: Gjennomsnittlig smertenivå siste uke var på hele 6,82 (VAS 0- 10). Mer enn 85% hadde moderat eller høy funksjonshemming.
62,7% rapporterte fra mild til moderat depresjon, mens 8% hadde alvorlig økning av depresjonssymptomer. Angst var dobbelt så høy som i normalpopulasjon.
40% av foreldre hadde høyt nivå på depressive symptomer, og 62% hadde høyt nivå på angst-symptomer. Et flertall av foreldrene opplevde også klinisk signifikant stress i tilknytning til foreldrerollen.
Den beste prediktor for ungdommens emosjonelle vansker var hvorvidt ungdommen drev med katastrofetenking, og som de søkte sosial støtte for å mestre smerten. Det var ingen klar prediktor for foreldres emosjonelle ubehag. Imidlertid hadde ungdommens alder, smertens kronisitet og grad av depresjon betydning for foreldrenes opplevelse av vansker.
Diskusjon: Undersøkelsen bekrefter tidligere funn: Maladaptive mestringsstrategier er assosiert med depresjon og angst. Den påviste sammenhengen mellom foreldrenes vansker ("parenting stress") og kombinasjonen av ungdommenes alder,
kronisitet og depresjon er interessant. I dette materialet synes det som om det er en sammenheng mellom tette foreldre-barnrelasjoner, opplevelsen av barnet som vanskelig og opplevelse av relasjonen som dysfunksjonell. Foreldrene forsøker å hjelpe sine barn, men opplever at de ikke får det til. Jo alvorligere problem og jo yngre barnet er, desto større følelse av tilkortkomming.
Mange forhold tilsier at foreldre bør inkluderes i behandlingen av ungdommer med smerteproblemer, og fokus på emosjonell mestring kan være en god innfallsvinkel til dette. Dersom foreldre skal inkluderes i behandlingen, blir det også viktig å fokusere på deres ubehandlede depresjoner, som kan være et problem i seg selv, og en barriere for effektiv behandling av ungdommen.
Egne kommentarer: I en leder i samme nummer som den omtalte artikkel (1), påpekes det at vi trenger undersøkelser som kan følge personer over tid, med utgangspunkt i gode teorier om utviklingsmessige sammenhenger. Han skisserer hvordan dette kan gjøres i en modell som går gjennom fem faser. Det er
store krav han stiller.
Emosjonelle, kognitive og samspillsvariabler er kompliserte. Undersøkelser på dette området kan ofte virke spekulerende og fattige på klare funn. Slik er det også her. Samtidig trenger vi bedre dokumentasjon og mer kunnskap. Det er behov for forskere og klinikere som tør å utforske ukjente områder, og å dele sine antakelser med andre på denne måten. Denne studien hadde relativt få deltakere (80) men bygger på gode metoder.
Det hadde vært spennende om forfatterne kunne følge opp disse pasienten over lengre tid – og lært mer om hvordan samspillet mellom foreldre og barn bidrar til utvikling eller hemming av langvarige smertetilstander over tid.
Referanse:
(1)Walco GA, Toward an integrated model of pain over the life course (editorial). Pain. 2004; 108: 207-208.
Borrik Schiødt
Psykolog, Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus