Caudill-Slosberg MA, Schwartz LM, Woloshin S. Pain 2004; 109: 514-519
Målsetning: Forfatterne ønsket å undersøke om økt oppmerksomhet på smerte og smertebehandling i USA de siste årene har påvirket antall konsultasjoner hos primærleger og utskriving av analgetika. Undersøkelsen fokuserer på akutt og kronisk muskelskjelettsmerte.
Materiale og metoder: Undersøkelsen er basert på data fra National Ambulatory Medical Care Survey (NAMCS) 1980-1981 sammenlignet med data fra 1999-2000.
Resultater: Antall legebesøk pga muskelskjelettsmerte endret seg lite fra 1980-2000. Reseptutskriving var betydelig endret i 2000 i forhold til 1980. Opioider foreskrevet for behandling av akutt smerte økte fra 8% av reseptene i 1980 til 11% i 2000. I samme tidsrom ble antall resepter for opioider fordoblet, fra 8% av reseptene for kronisk muskelskjelettsmerte i 1980, til 16% av reseptene i 2000.
Antall resepter for sterke opioider (hydrokodon, oksykodon, morfin) for kronisk muskelskjelettsmerte var hele 4 ganger høyere i 2000 enn i 1980. Antall resepter
for NSAIDs ble også økt. En tredjedel av resepter for NSAIDs i 2000 gjaldt COX II inhibitorer. Vedrørende andre medikamenter skrevet ut i behandling av kronisk muskelskjelettsmerte i 2000, utgjorde de tricycliske antidepressiva 3% av reseptene, antiepileptika 3% og muskelrelaxantia 6%.
Konklusjoner: Økt fokus på smerte og smertebehandling har ikke ført til en økning i antall legekonsultasjoner for muskelskjelettsmerte i USA. Det ser imidlertid ut som om det viktige budskapet om rask og effektiv behandling av akutt smerte og
smerte ved kreft er blitt generalisert til behandling av kronisk smerte. Dette gjenspeiles i endret reseptutskrivingsmønster.
Forfatterne uttrykker bekymring over at forbruket av opioider for kronisk non-cancer smerte er økt.
Egne kommentarer: Selv om ikke jeg kjenner til lignende tall for Norge, vil jeg anta at tendensen er lik, og at det per i dag skrives ut flere resepter for sterke opioider i behandling av kronisk muskelskjelettsmerte. Dette til tross for advarsler i SLV’s terapianbefaling (1) og Dnlf’s retningslinjer for smertebehandling (2).
Caudill-Slosberg et al påpeker at studier som omhandler bruk av opioider for kronisk non-cancer smerte ikke har kunnet påvise bedring i funksjon eller stemningsleie. Faren for misbruk er estimert til å være relativ lav, mellom 3-16%, imidlertid er det uvisst hva misbruksfaren kan bli dersom en større asientpopulasjon
eksponeres for opioider.
I likhet med USA, er det i Norge en del pasienter med kronisk smerte som behandles med "muskelavslappende" medikameter, vanligvis karisoprodol (Somadril¡®). Karisoprodol er et uspesifikt sedativt middel. Det er ikke vist effekt ved kroniske lidelser eller ved behandling som strekker seg over mer enn en uke (3).
Middelet har misbrukspotensiale og kan være plagsomt å seponere. Altså, det finnes ingen indikasjon for behandling av kroniske muskelsmerter med Somadril®. Dersom en pasient opplever smertelindring ved bruk av Somadril®, kan det være
aktuelt å prøve veldokumenterte (4,5,6) ikke-farmakologiske strategier med sikte på økt avspenning: avspenningstrening, biofeedback, mestringsgruppe, kognitiv atferdsterapi, bevegelsestrening med mer.
Referanser
- www.legemiddelverket.no
- www.legeforeningen.no
- Gadeholt G. Nytt fra Statens legemiddelkontroll 1995;12
- Superio-Cabuslay E, Ward M, Lorig K. Patient education interventions in osteoarthritis and rheumatoid arthritis: a meta-analytic comparison with non-steroidal anti-inflamma tory drug treatment. Arthritis Care Res 1996;9:292-301
- Morley S, Eccleston C, Williams A. Systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials of cognitive behaviour therapy and behavior therapy for chronic pain in adults, excluding headache. Pain 1999;80:1-13
- Busch A, Schachter C, Peloso P, Bombardier C. Exercise for treating fibromyalgia, vol. 2003,The Cochrane Database of Systematic Reviews, The Cochrane Library, The Cochrane Collaboration; 2003
Rae Frances Bell
Seksjonsoverleger ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus