Godkjent av Den norske lægeforenings sentralstyre 28.10.03.
ISBN 82-8070-014-5.

Innledning: Krav om retningslinjer innen ulike fagområder i medisinsk virksomhet har vært økende de senere årene. Norsk anestesiologisk forening vedtok høsten 1997 en "Standard for smertebehandling for anestesiologer i Norge".

Lægeforeningen besluttet i forlengelsen av dette i 2002 at det skulle nedsettes en tverrfaglig gruppe med mandat å utarbeide retningslinjer for smertebehandling for alle medisinske spesialområder.

Gruppen som ble nedsatt besto av:

- Rae Frances Bell (leder), Norsk anestesiologisk forening.
- Thomas Broe Christensen, Norsk onkologisk forening.
- Ron A. Heie, Norsk revmatologisk forening.
- Hilde Beate Gudim, Alment praktiserende lægers forening.
- Alf Haaland, Norsk indremedisinsk forening.
- Thore Henrichsen, Norsk barnelegeforening.
- Jan Ulrich Jahnsen, Norsk kirurgisk forening.
- Ellen Jørum, Norsk nevrologisk forening.
- Anne Kvikstad, Norsk forening for palliativ medisin.
- Peer H. Staff, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering.
- Jannicke Mellin-Olsen, sekretær oppnevnt av sentralstyret i Dnlf.

Innhold: Målet for smertebehandling er å lindre smerte og bedre pasientens livskvalitet. Gode retningslinjer skal sikre adekvat diagnostikk og behandling, uavhengig av geografi og ressurser.

De vedtatte retningslinjer omhandler temaer som:

• epidemiologi
• hvordan smertebehandling bør organiseres i Norge
• krav til kompetanse hos de ulike aktører i behandling av smertepasienter
• forslag til utredning og behandling.

Avsnittet om epidemiologi (kap. 2) sier noe om prevalens av smerter og konsekvenser for samfunnsøkonomi og ressurser. Smerter er den vanligste årsak til at pasienter oppsøker helsevesenet. Kostnader er vanskelig å beregne eksakt, men vi vet at kostnader knyttet til behandling og trygd utgjør store summer. I tillegg kommer tapte arbeidsinntekter og lidelse for den enkelte pasient og familie. Retningslinjene beskriver videre hvordan smertebehandling bør organiseres såvel i primær-helsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten (kap. 3).

Kapitlene 5 og 6 omhandler utredning og behandling. Disse kapitler beskriver relativt omfattende og detaljert hva som pr. idag er "state of the art" innen smertebehandling og kan være en fint korrektiv til egen praksis.

Bruk av retningslinjene: Smertebehandling i Norge har ikke blitt høyt prioritert verken av fagmiljøene eller av bevilgende myndigheter. Det er derfor svært viktig at retningslinjer er utarbeidet, at man har fått til en tverrfaglig enighet og at sentralstyret i Dnlf har stilt seg bak dette arbeidet.

Retningslinjene kan for fremtiden være førende for utdanning av helsepersonell, for oppbygging/videreutvikling av tilbud til smertepasientene og sist men ikke minst er retningslinjene et viktig dokument for våre politikere og bevilgende myndigheter.

Det er viktig at smerte blir tatt på alvor og plassert inn i et riktig samfunnsperspektiv. Sentrale politikere har allerede "tatt ballen" og løftet problemstillinger omkring smerte til Stortingets spørretime.

Det har fremkommet tverrpolitisk enighet om at tilbudet til spesielt kroniske smertepasienter er for dårlig utbygd i Norge. Såvel kompetanse som eksisterende tilbud er svært ulikt fordelt i "Helse-Norge". Dette står i kontrast til helsemyndighetenes uttalte prioriteringer av kronikere generelt og til velferdsstatens
prinsipp om likhet i tilbud av helsetjenester.

Det oppfordres til at alle leger som behandler pasienter leser de vedtatte retningslinjer. Dnlf har disse tilgjengelige på sine hjemmesider og dersom en papirversjon er ønskelig kan denne bestilles i lægeforeningens sekretariat.

Lars Rustad
Klinikksjef. Klinikk Medisinsk Service. Sykehuset i Vestfold HF.