Hoving JL, de Vet HCW, Twisk JWR, Devillé WLJM, van der
Windt D, Koes BW, Bouter LM.
Pain 2004;110: 639-645.
Målsetting: Prognostiske studier når det gjelder utvikling av nakkesmerter er få og typisk begrenset til kort oppfølging. Det vil derfor være viktig å finne frem til prognostiske faktorer når det gjelder nakkesmerte hos pasienter i primærhelsetjenesten som med letthet kan registreres hos en allmennpraktiker.
Metode: I en prospektiv kohort studie ble pasienter i alderen 18-70 år, som hadde vært plaget med nakkesmerter i minst 2 uker, inkludert. Pasientens opplevde bedring, smerteintensitet og dysfunksjon i nakken etter 7 og 52 uker ble brukt som resultatmål.
Det ble målt en rekke prognoseindikatorer som ble analysert ved hjelp av en logistisk regresjonsanalyse (pasientens opplevde bedring) og ved en lineær regresjons analyse (smerteintensitet og dysfunskjon i nakken).
Resultater: Totalt ble 183 pasienter inkludert og 178 pasienter fullførte studien. 63,5% av disse ble helt bra etter ett år. De prognostiske modellene viste forskjeller mellom korttids og langtids indikatorer. På kort sikt, ved siden av utgangsverdiene
av de respektive resultatmål, var det bare eldre alder (≥40 år) og samtidig korsryggsmerter og hodepine som kunne assosieres med dårlig resultat. På lang sikt, i tillegg til alder og samtidig korsryggsmerte, var tidligere skade, lang varighet av nakkesmertene, stabile nakkesmerter i løpet av de 2 ukene før utgangsverdiene ble registrert, og tidligere nakkesmerter assosiert med dårlig resultat. Den prediktive styrken til modellen var svak: den påviste variansen (R2) varierte fra 24-36%.
 | Konklusjon: Pasienthistorien og den kliniske undersøkelsen gir allmennpraktikeren lite holdepunkt til å forutsi hvordan utviklingen vil være for pasienter med subakutte og kroniske nakkesmerter. Noen få indikatorer ble identifisert, hvor eldre alder og samtidig korsryggsmerter var de mest konsistente. Kommentar: Dette viser at vår forståelse av nakkeplager er begrenset. |
Forskningen når det gjelder nakkeplager har kommet mye kortere enn når det gjelder korsryggsmerter.Det er sannsynligvis heller ikke mulig å direkte overføre viten vi har om korsryggen til nakken. Mens korsryggen er utviklet for å tåle belastning så er nakken utviklet for optimal bevegelighet.
Dette gir blant annet det muskulære nettverket helt andre oppgaver. Samordningen mellom nakke og øyenbevegelser og samspillet med balansesystemet er noe av den kompleksiteten en står overfor og som burde mane til forsiktighet når det gjelder forskjellige behandlingstiltak. En økt forskningsaktivitet innen feltet er derfor å håpe på.
Aage Indahl
Overlege, Spesialsykehuset for rehabilitering, Stavern
