Avspenning blir ofte brukt i behandling av akutte og langvarige smertetilstander, og gjerne i tilknytning til kognitiv atferdsterapi. Teknikkene kan ha en direkte smertelindrende effekt, eller en indirekte effekt blant annet gjennom reduserte muskelspenninger, ved at fokus rettes vekk fra smertene eller ved reduksjon
av angst.
Ulike teknikker: Avspenning omfatter en lang rekke teknikker og tilnærminger. Jacobson introduserte progressiv muskelavspenning på 30-tallet, en teknikk som innebærer systematisk spenning og avspenning i ulike muskelgrupper. Joseph Wolpe modifiserte denne framgangsmåten, og inkorporerte den i et program for systematisk desensitivisering – et program for behandling av fobier. Autogen trening ble introdusert noe senere av Johannes H. Schultz. Dette er en framgangsmåte der
man fokuserer på muskelgruppe etter muskelgruppe, og forestiller seg opplevelse av varme og tyngde. Autogen trening har også en rekke andre elementer, bl.a. senking av pulsfrekvens, regelmessig pust, og å regulere fordøyelsessystemet.
Det finnes i tillegg en rekke tilnærminger som vanligvis tilbys utenfor det tradisjonelle helsevesen, og som har enkelte fellestrekk med avspenning: for eksempel transcendental meditasjon, zen og yoga, aromaterapi, visse former for healing, helbredelse ved bønn.
Forklaringene på hva som skjer kan være vesensforskjellige. Det ser ut til at det er en del felles ingredienser i ulike avspenningsteknikker: man skaper en positiv forventning, fokus på ro og avspenning, hjelp til en fokusert konsentrasjon og deretter opplevelse av hvile og tilføring av krefter. Mange opplever reduserte
smerter, økt overskudd og reduserte psykiske spenninger.
| Kroppslige endringer: Ved en vellykket avspenning, forekommer det normalt en rekke kroppslige endringer. Herbert Benson (1) beskrev avspenningsresponsen som en sammensatt fysiologisk respons bestående av nedsatt metabolisme, redusert hjerterate, blodtrykk og pustefrekvens og redusert hjerneaktivitet. I tillegg kommer redusert muskulær tonus.
Det er ikke fullstendig klarlagt hva som skjer ved avspenning, men vi vet at det på ulike måter påvirker det autonome nervesystem, og at det gir en effekt som er motsatt av stressreaksjoner. Dette er ikke nok til å kunne forklare den reduksjon i smerteopplevelse som gjerne kommer under og av og til etter avspenning. |  |
Det viktigste er at avspenning bidrar til å redusere smerte og angst, og avspenning gir en avslappet muskulær tilstand.
Hypnose: I Norge er det kun leger og psykologer som kan bruke hypnose. Hypnose har mange likhetstrekk med avspenning, men innebærer også elementer av mer dirigerende tiltak.
Ved hypnose vil pasienten som regel bli dypere avspent enn ved bruk av avspenningsteknikker. Hypnose er tilpasset situasjonen her og nå, og intervensjonene utvikles i samarbeid med pasienten.
Under hypnose vil man ofte foreslå forandringer for en pasient, for eksempel at smerteopplevelsen endres, at man opplever større tro på seg selv, eller at man får økt matlyst og opplever mindre kvalme. Man kan jobbe mer direkte med symptomer eller problemer pasienten sliter med, f.eks. ved å foreslå at en
smerte endrer form, endrer lokalisasjon, eller forsvinner helt. Dette forutsetter at man mestrer helt andre teknikker enn det som trengs ved avspenning.
Dyp pust, progressiv muskelavspenning og forestillingsbilder: Ved fokus på dyp pust, lærer man gode pustevaner, med vekt på god utvidelse av brystkassen og en god rytme. I akuttsituasjoner er ofte hjelp til dyp pust effektivt.
Ved progressiv muskelavspenning fokuserer man på muskelgruppe etter muskelgruppe. Noen foretrekker å begynne med tærne og arbeide seg oppover, andre starter med hendene og noen fokuserer først på muskler i hodebunn og beveger seg nedover resten av kroppen. Det er vanlig at dette gjøres samtidig
med fokus på god pust, mentale bilder og selvinstruksjoner. ("Pust dypt og godt inn, kjenn hvordan det gir deg krefter og ro i kroppen, og si til deg selv ’slapp av og kjenn behaget’").
Bruk av forestillingsbilder kan gjennomføres som en vanlig samtale om hyggelige minner. Ett eksempel er samtale om et hyggelig ferieminne, der man får beskrevet visuelle, auditive, taktile og luktinntrykk knyttet til en trygg situasjon. Personen
som forteller om den gode følelsen det er å sitte i en tresnekke, kjenne lukten av treverket i båten, se de rolige bølgene og runde holmene og høre tøffingen fra motoren, bølgeskvulp og måkeskrik – er sannsynligvis godt avspent.
Empiri: I 1996 kom det en rapport fra NIH (National Institute of health) som tok for seg foreliggende evidens for avspenning og hypnose (2). De konkluderte med at det er "strong evidence for the use of relaxation techniques in reducing chronic pain in a variety of medical conditions as well as strong evidence for the use of hypnosis in alleviating pain associated with cancer". På bakgrunn av tilgjengelige undersøkelser, konkluderte Astin (2004) med at forskningen ikke er entydig, men sterk nok til at avspenning og lignende teknikker bør vurderes som tilleggsbehandling ved alle tilstander der smerte er en hovedkomponent,
spesielt ved ryggsmerter, revmatiske lidelser og migrene.
Referanser:
- Benson H, Beary JF & Carol MP. The relaxation response, Psychiatry. 1974; 37: 37-45.
- National Institutes of Health Technology Assessment Panel on Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. JAMA, 1996; 276 (4): 313-318
- Astin JA. Mind-body therapy for the management of pain, Clin J Pain, 2004; 20(1): 27-32
Borrik Schjødt
Psykolog, Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus