A systematic literature review of late complications

Furland AD, Mailis A, Papagapiou M.
The Journal of Pain 2000;1:245-257

Mål: Systematisk litteratur søk for å kartlegge någjeldende indikasjoner for kirurgisk sympatektomi og insidens av sene komplikasjoner relatert til indikasjonene for inngrepet.

Metode: Kontrollerte studier, observasjons studier og serier med kasus publisert på engelsk eller med abstrakt på engelsk ble søkt etter i MEDLINE og EMBASE.

Resultat: Frem til april 1998 fant de 356 studier som fylte inklusjonskriteriene med i alt 22 458 pasienter og 42 061 sympatektomier. De fant ingen kontrollerte studier.
Indikasjonene var primær hyperhidrose 84%, nevropatisk smerte 3%, sirkulasjonsinsuffisiens 2%, Raynaud fenomen 0,2% og resten blandingsindikasjoner og uspesifiserte.

Langtids komplikasjoner: Kompensatorisk hyperhidrose (i ikkesympatektomerte segmentsområder) oppstod 1 – 6 måneder etter cervico-thoracal sympatektomi (aldri etter lumbal sympatektomi) oppstod hos 52 % av pasientene som ble sympatektomert for primær hyperhidrose og hos 18% av pasientene som ble sympatektomert for nevropatisk smerte.

Fjerdeparten av pasientene med denne komplikasjonen (noe over 15% av alle) opplevde den som svært plagsom og invalidiserende.

Nevropatisk smerte oppstod hos 10% etter sympatektomi for hyperhidrose, hos 25% etter sympatektomi for nevropatisk smerte. Smertene hadde varierende lokalisasjon
og ble oftest beskrevet som dyp, verkende, borende, ubehagelig og dump.

Horner’s syndrom oppstod i gjennomsnitt hos 2,5%, varierende fra 0 til 13,5% (når ganglion stellatum ble fjernet). Det var ingen forskjell på åpen eller endoskopisk  kirurgi.

Kommentarer: Kompensatorisk hyperhidrose av invalidiserende grad oppstod hos ca 15% av alle som fikk utført sympatektomi for primær hyperhidrose i øvre ekstremiteten(e) og 10% fikk plagsom nevropatisk smerte. Av de som fikk utført sympatektomi for nevropatisk smerte var forekomsten av hyperhidrose den samme, men hele 1 av 4 fikk ny nevropatisk smerte. Viktig er at det ikke var forskjell på åpen og endoskopisk kirurgisk teknikk. Denne litteraturstudien gir ingen opplysninger om hvor fornøyde pasientene var med resultatet av behandlingen på det som var indikasjonen. Men med så betydelige langtidskomplikasjoner hos så mange av pasientene, må både utsiktene til bedring og utsiktene til slike komplikasjoner nøye diskuteres med pasienten før en kirurgisk sympatektomi.

Forekomsten av slike komplikasjoner er sjeldnere etter perkutan radiofrekvens sympatektomi og etter nevrolytisk sympatikusblokade. Dette skyldes antagelig at sympatektomien ikke er like komplett og derfor heller ikke lindrer like effektivt symptomene (hyperhidrose eller nevropatisk smerte) som behandles. Som
Robert Boas sier i en kommentar i samme nummer av dette nye smertetidsskriftet til The American Pain Society: "Sympathectomy is a technique about which we have limited knowledge, applied to disorders about which we have little understanding."

Harald Breivik
Professor og avdelingsoverlege
Anestesiavdelingen, Rikshospitalet