Epilepsi er ikke en sykdom, men et symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Vi tar her for oss årsak til epilepsi, de ulike anfallstypene og behandling.

Årsaker

Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være knyttet til nesten alle former for sykdom eller skader på hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer man imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak.

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Det skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

De ulike anfallene

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og partielle, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, mens et anfall som starter i ett bestemt område kalles partielt.

Generaliserte anfall
Pasienten mister som regel bevisstheten, faller, stivner først i kroppen for deretter å få kramper både i armer og ben. Under anfallet kan pustebevegelsene stanse, og det kan komme fråde fra munnen. Av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring. Disse anfallene omtales gjerne som generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK).

Man kan dele GTK-anfallene inn i flere undergrupper, avhengig av hvordan de arter seg. Generaliserte anfall med bevissthetstap og kramper kalles ofte for grand mal-anfall.

Generaliserte anfall uten fullt bevissthetstap og kramper kalles gjerne abscenser eller petit mal-anfall.

Partielle anfall
Til forskjell fra generaliserte anfall, som starter i hele hjernen samtidig, vet man at partielle anfall kun rammer en del av hjernen. Man deler gjerne inn i enkle partielle og komplekse partielle anfall, avhengig av hvordan anfallene arter seg.  Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Ved enkle partielle anfall er bevisstheten hele tiden er bevart,  mens den er redusert ved komplekse partielle anfall. Hos pasienter med komplekse anfall ser man ofte at de blir fraværende, stopper å snakke, kan fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med. Noen kan reise seg og gå litt planløst rundt.

Partielle anfall med sekundær generalisering
Både enkle og komplekse partielle anfall kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK anfall.

Behandling

Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter:

1. Anfallsforebyggende tiltak
   I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Ved å unngå slike anfallsfremkallende faktorer kan mange anfall forebygges, og det kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner.
2. Medikamentell behandling
   Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype. Ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika, og medisinene er ikke vanedannende. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering.
3. Kirurgisk behandling
   For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk.

Informasjonen om epilepsi er gjengitt med tillatelse fra
Norsk Epilepsiforbund
Storgt. 39
0182 OSLO
Tlf 23 35 31 00