Åreforkalking
Åreforkalking eller aterosklerose (gresk "hard grøt") er en innlagring av fett, kalsium, arrvev og celler i pulsårenes innerste veggskikt. Innlagringen gir utslag i en utbuling (plakk) og økt stivhet i åreveggen. Åreforkalking er normalt en langsom prosess som kan starte allerede i tenårene. Hos enkelte kan prosessen akselerere og gi utslag i hjerteinfarkt eller slag allerede i unge år. Eksakt hva som starter prosessen er uklart. Man tror at den begynner på steder der det har oppstått en skade i karveggens innerste skikt. Dette skiktet kalles endotelet og er følsomt for høye kolesterolverdier, høyt blodtrykk, sigarettrøyking og høye blodsukkerverdier m.m.

Kroppen strever etter å helbrede plakkene gjennom å bygge arrvev for å stabilisere forandringene. Skjer det en rask innlagring av kolesterol (fett) i åreveggen rekker ikke kroppen å stabilisere plakkene. Disse blir da ustabile. Ustabile plakk er løst sammensatte og har en høy risiko for å briste. Denne bristen gir opphav til en blodpropp i åren som i verste fall innebærer en total tilstopping av blodåren. Den del av hjertet eller hjernen som vanligvis får tilførsel av blod fra denne åren vil få en alvorlig mangel på oksygen. Dette medfører hjerteinfarkt eller slag om ikke blodproppen raskt løser seg opp.

De viktigste faktorene bak innlagring av fett i åreveggen er høye kolesterolverdier, røyking, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og mangel på regelmessig fysisk aktivitet. Du kan bremse opp åreforkalkingen gjennom å redusere ditt kolesterol, slutte å røyke, sørge for at blodtrykket er velregulert, opprettholde normal vekt samt mosjonere regelmessig.

Hva er kolesterol?
Kolesterol finnes normalt i kroppen. Det er behov for kolesterol i cellenes vegger, som isoleringsmateriale rundt nerveceller og som råvare for kroppens produksjon av visse hormoner (for eksempel østrogen og testosteron). Kroppens celler lager kolesterol. Overskuddet lagres i kroppen og fører bl.a. til åreforkalking. For høye verdier av kolesterol i blodet kalles hyperkolesterolemi.

Kolesterol får vi fra to kilder. Det meste kommer fra egen produksjon av kolesterol i leveren. Denne produksjonen skjer fremfor alt om natten. Produksjonen reguleres både av arvelige faktorer og av hormoner i kroppen. Mellom 25 og 30 % av kolesterolet får vi fra kosten. Det er ikke bare mengden kolesterol i kosten som er avgjørende, men fremfor alt mengden mettet fett i maten som avgjør om det vi spiser øker kolesterolmengden i blodet. Vegetabilske produkter inneholder generelt lite kolesterol og lite mettet fett.

Fritt kolesterol kan ikke transporteres i blodet ettersom det er uløselig i vann. Gjennom at kolesterolet bindes til proteiner i kroppen gjøres kolesterol vannløselig. Disse bærer-proteinene kalles lipoproteiner og finnes fortrinnsvis i to former, LDL og HDL.

LDL (Low Density (tetthet) Lipoprotein)
LDL-kolesterol, eller "det onde kolesterolet", er en risikofaktor for åreforkalking. Høye verdier av LDL-kolesterol henger sammen med økt risiko for hjertesykdom, og lave verdier reduserer risikoen. LDL inneholder relativt mye kolesterol i forhold til protein og har derfor en bedre evne til å slippe kolesterol ut i kroppens årer. LDL påvirker også blodplatene slik at det lettere dannes blodpropper.

HDL (High Density (tetthet) Lipoprotein)
HDL-kolesterol, eller "det gode kolesterolet", utgjør omtrent 25-30% av den totale mengden kolesterol i kroppen. Høye verdier av HDL har en beskyttende effekt mot hjertesykdommer. HDL inneholder forholdsvis lite kolesterol i forhold til protein. Man tror at HDL transporterer kolesterol fra åreveggen der det gjør en potensiell skade, og tilbake til leveren der det brytes ned og skilles ut av kroppen. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen øker mengden HDL i blodet. Regelmessig fysisk aktivitet øker også mengden HDL.

Hva er triglyserider (TG)?
Triglyserider er ikke kolesterol, men er en annen form for fett. Kroppen benytter triglyserider som energilager i fettcellene. Triglyserider kommer fra maten, men kan også produseres i kroppen når vi tar inn mer energi enn vi bruker. Både karbohydrater og proteiner i overskudd omdannes av kroppen til fett.

Høye verdier av triglyserider finnes hos overvektige og hos diabetikere. Det er uklart om triglyserider er en direkte risikofaktor eller bare en markør for andre risikofaktorer.

Målverdier
Normale verdier av den totale kolesterolmengden, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol er ikke alltid optimale verdier. Når man snakker om "normalverdier" mener man gjennomsnittsverdier for befolkningen. Norges befolkning har som helhet for høye kolesterolverdier, noe som fører til at normalverdiene ligger for høyt. Man har derfor innført begrepet "målverdi" når det gjelder totalkolesterol og LDL-kolesterol. Disse målverdiene er fastsatt i retningslinjer basert på store legemiddelutprøvninger både med pasienter som har hatt hjertesykdom, og med friske personer hvor formålet er å forebygge hjertesykdom. Intensiv forskning pågår for å utrede om det lønner seg å senke nivåene ytterligere. Dagens målverdier kan derfor bli forandret med tiden.

Ønsket nivå = behandlingsmålet (Statens Legemiddelverk`s anbefalinger, 2003)

Kolesterol < 5 mmol/L
LDL-kolesterol < 3 mmol/L

Skrevet av Gaute B. Frostad, Pfizer