Glaukom (grønn stær)

For helsepersonell: Les mer om behandling av glaukom

• en sykdom hvor synsnerven over tid blir skadet, blant annet på grunn av det høye trykket inne i øyet 
• er nærmest symptomfri inntil sykdommen har gjort permanent skade på synet 
• om lag 40 000 nordmenn har fått påvist sykdommen
• ca. 20 000 er syke uten at de vet om det 
• øket forekomst av glaukom med økende alder
• er en kronisk sykdom som krever oppfølging og behandling av øyelege 
• man blir ikke blind dersom sykdommen oppdages i tide 
• det går an å leve et aktivt liv med

(Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)

Øyesykdommen grønn stær må ikke forveksles med den langt vanligere “grå stær”. Den medisinske betegnelsen er glaukom (fra gresk og betyr blågrønn), og omfatter en rekke tilstander som har det til felles at trykket i øyet er for høyt i forhold til det nerveceller og andre celler inne i øyet kan tåle. Selve synsnerven, som bringer visuell informasjon til hjernen, blir på denne måten ødelagt. Den vanligste formen for glaukom er nærmest symptomfri, inntil man merker store bortfall i synsfeltet. Man regner med at ca. 2 % av befolkningen over 40 år lider av glaukom. I Norge har 30 - 40 000 påvist sykdommen som forekommer i alle aldersgrupper, men hyppigere med høy alder. Sannsynligvis har 15 - 20 000 sykdommen uten å vite det. (Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)

Sykdomsutvikling
Det produseres øyevæske i øyet for å holde det utspilt (rundt), og for å gi ernæring til blant annet linsen og hornhinnen i øyet. Denne øyevæsken ledes bort gjennom et fint avløpssystem og ut i blodårene. Hvis det oppstår ubalanse mellom produksjonen og avløp av væsken, vil trykket inne i øyet stige. Det økte trykket kan ødelegge de fine fibrene i synsnerven som bringer synsinntrykk til hjernen.

Det er to hovedtyper glaukom; den alminnelige, kroniske, åpenvinklede typen og en annen form kalt trangvinklet glaukom. Åpenvinklet glaukom kommer snikende over måneder og år, fører til en gradvis, smertefri svekkelse av synet og oppdages gjerne av pasienten først når større skader har skjedd. Ved utviklingen av trangvinklet glaukom har pasienten ofte kortvarige episoder med ubehag i øyet, ser fargeringer og har tåkesyn før glaukomet plutselig setter inn med store smerter, rødt øye og dårlig syn.

Ofte starter sykdommen først på det ene øyet og litt senere på det andre. Noen får imidlertid sykdommen bare på ett øye. Glaukom kan gi varig skade på synsnerven, og alle typer kan lede til betydelig svekkelse av synet og blindhet. I praksis skjer det siste svært sjelden. (Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)

Hvordan oppdages glaukom?
Glaukom i familien, høy alder og etnisk opprinnelse kan ha betydning (afrikansk og asiatisk opprinnelse øker risikoen). Redusert blodsirkulasjon til øyet, høyt blodtrykk og diabetes samt nærsynthet er andre risikofaktorer. Skader, infeksjoner og svulster kan også forårsake for høyt trykk som leder til glaukom.

Den vanlige formen for glaukom, den åpenvinklede, er nesten symptomfri og kommer gradvis. Områder i synsfeltet og deler av sidesynet rammes først, mens skarpsynet er intakt. Kjenner man til at noen i familien har hatt glaukom så bør man fortelle dette til sin fastlege, som igjen vurderer henvisning til en spesialist innen øyesykdommer.

Øyelegen vil med sine instrumenter undersøke trykk, synsnervens utseende og synsfelt, og vurdere om det er tegn på glaukom. Hvert øye undersøkes for seg. Det siste er viktig siden de to øynenes synsfelter overlapper hverandre, og kan gi inntrykk av et normalt syn.

Mange får oppdaget forhøyet trykk ved rutinesjekk hos optiker, og får henvisning videre til lege. (Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)

Behandlingsmuligheter
Før var det lite å gjøre med glaukom/ grønn stær. Å ha denne sykdommen var ensbetydende med å bli blind. Kunnskapen var dårlig og legevitenskapen hadde ikke kommet langt nok. Men med dagens kunnskap og behandlingsmuligheter er sjansen for å berge synet stor.

Behandlingen av glaukom foregår enten med øyedråper, laserbehandling, operasjon eller en kombinasjon av disse, som alle har den effekten at de senker trykket.
Den beste måten å forebygge glaukom på, er ved jevnlige øyeundersøkelser. Tidlig oppdagelse kan bremse sykdomsutviklingen. Skader som allerede har oppstått lar seg ikke reparere. (Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)

Å leve med glaukom
For de fleste er det tungt og frustrerende å få diagnosen glaukom. Mange kan ha mistet store deler av synet når sykdommen oppdages og et ”spøkelse” fra fortiden forteller dem at “du kommer til å bli blind”. Før var det gjerne slik, men nye behandlingsmetoder redder synet på de fleste.

Det er ikke synlig at man har glaukom. Slik er det som regel med synslidelser. Det er på mange måter et usynlig handikap. Mange med glaukom opplever å ikke bli forstått da de kan se noen ting veldig godt (skarpsynet er ofte intakt), mens de i situasjoner som krever helt synsfelt, kommer til kort.

Ofte blir de møtt med holdningen “du ser det du vil se”.

Første bud for personer med glaukom er å bli venner med øyedråpene. Noen synest at drypping av øyet er vanskelig, men med trening blir det ofte enklere. Si ifra til din øyelege om du synest at drypping er vanskelig, og øyelegen vil kunne gi deg noen gode råd. Dryppingen er avgjørende for å holde glaukomet i sjakk.

(Kilde: Blindeforbundets informasjonshefte om glaukom)