Hva er Parkinsons sykdom?
Parkinsons sykdom er en kronisk hjernesykdom som forårsaker bevegelsesforstyrrelser. Skjelving, muskelstivhet, og langsomme bevegelser er de viktigste symptomene. Man regner med at ca 160 av 100.000 innbyggere har sykdommen i Norge og ellers i verden, og at 16 av 100.000 innbyggere får sykdommen i løpet av et år.
Hva skyldes Parkinsons sykdom?
Parkinsons sykdom skyldes mangel på signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin dannes i nerveceller i den svarte substans (Substantia Nigra). Fra disse cellene går det nervetråder til de såkalte basalgangliene dypt i storhjernen, der dopaminet skilles ut. Ved Parkinsons sykdom har mange celler i den svarte substans gått til grunne av ukjent årsak. Symptomer på sykdommen oppstår først når 70 - 80% av disse nervecellene har forsvunnet, og symptomene forverres med økende celletap. Sykdommen er normalt ikke arvelig.
Vanlige symptomer
Hovedsymptomene er hviletremor, bradykinesi/akinesi, og rigiditet. Hva betyr dette? Tremor betyr skjelving, og ved Parkinsons sykdom er den hovedsakelig til stede i «hvile». Ved andre sykdommer kan skjelvingen vesentlig være til stede når man løfter armene, for eksempel når man skal drikke kaffe. Man kan også ha skjelving i bena ved Parkinsons sykdom. Bradykinesi betyr at bevegelsene er langsomme. Akinesi innebærer vansker med å starte bevegelser. Rigiditet betyr muskelstivhet, og ved Parkinsons sykdom kjennes tydelig motstand mot passive bevegelser. Rigiditeten er ofte ujevn og hakkete (tannhjulsrigiditet). Som følge av bradykinesi/akinesi og/eller rigiditet får pasientene gjerne en fremoverlutende holdning, de går med korte, subbende skritt, og har liten medbevegelighet av armene under gange. Ansiktsuttrykket er ofte stivt (maskeansikt), det forekommer sikling på grunn av sjelden svelging, og stemmen kan bli hes og svak.
Kroppens stillingsreflekser er viktige for å gjenvinne balansen når man for eksempel snubler eller dyttes. Pasienter med Parkinsons sykdom kan ha lett for å falle fordi disse refleksene kan være svekket, men også på grunn av trege bevegelser og/eller blodtrykksfall ved oppreisning. Mange pasienter får treg mage, og noen kan bli deprimerte. Medikamentell behandling bedrer symptomene ved Parkinsons sykdom i mange år, men deretter kan symptomene bli svingende (fluktuasjoner) slik at pasientene svinger mellom å være symptomfri («på») eller har betydelige symptomer på sykdommen («av»). Dette krever spesiell behandling.
Diagnose
Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Hvis minst to av de tre hovedsymptomene (hviletremor, bradykinesi/akinesi, rigiditet) er til stede, har pasienten «parkinsonisme». De fleste pasienter med parkinsonisme har Parkinsons sykdom, men noen (ca 20%) har andre typer hjernesykdommer, som i alle fall tidlig i sykdomsforløpet kan være vanskelig å skille fra «ekte» Parkinsons sykdom.
Behandling
Den medikamentelle behandling har som formål å øke dopamineffekten i hjernens basalganglier. Dopaminet når ikke hjernen om man tar det i tablettform. I stedet kan man ta levodopa (Sinemet, Madopar), som omdannes til dopamin i hjernen, og har god effekt med beskjedne bivirkninger. Det finnes også medikamenter (dopaminagonister) som virker på samme måte som dopamin (Apomorfin, Cabaser, Parlodel, Requip, Sifrol). Disse kan brukes alene eller sammen med andre medikamenter. Dessuten brukes medikamenter som minsker nebrytningen av dopamin i blodet og i hjernen. Tasmar og Comtess er slike medikamenter, og disse kan ha god effekt ved fluktuasjoner. Selegilin (Eldepryl) hemmer også nedbrytningen av dopamin i hjernen, men har beskjeden effekt på symptomene. Likevel brukes dette medikament i stor utstrekning, da det ser ut til å gi hjerneceller en viss beskyttelse mot ødeleggelse, og derved kan utviklingen av sykdommen bremses. Hjerneoperasjoner bør vurderes når skjelvingen er invalidiserende til tross for optimal medikamentell behandling. Ved slike inngrep kan man påvirke områder dypt i hjernen ved hjelp av en elektrisk stimulator eller ved å lage en permanent skade. Fysisk trening antas å være gunstig.
Sykdomsforløp og prognose
Sykdommen er kronisk og fører til økende invaliditet med årene, men med moderne behandling er ikke livslengden vesentlig forkortet sammenlignet med andre i samme aldersgruppe.
Praktiske råd
Forsøk silkelaken om det er vanskelig å snu seg i sengen om natten. Pasienter med Parkinsons sykdom kan ofte «fryse fast» under gange («gangsperre»). Slike stopp i gangen kan i viss utstrekning unngås ved å nynne en rytmisk melodi inni seg eller gå med «Walkman». Når man har stoppet opp, kan man komme løs lettere om man har med seg noe å skritte over (håndtak på spaserstokk, slippe ned snor festet i spaserstokk o.l.) eller ved at noen klapper i hendene. Parkinsonforeninger kan ofte gi praktiske råd.
Kilde: Norsk Nevrologisk Forening
Sist oppdatert 25. august '09