Schizofreni er en psykoselidelse, og er et samlebegrep for flere beslektede sykdommer og symptomer. Det er derfor misvisende å referere til denne tilstanden som én spesifikk sykdom. I de følgende kapitlene kan du lese mer om historikk, årsaker, symptomer, behandling og prognose ved schizofreni.

Schizofreni regnes for å være den viktigste av de alvorligste psykiske lidelsene, og antakelig den lidelsen som koster samfunnet og helsevesenet mest i form av omfattende behandlingstiltak og tidlig arbeidsuførhet. Schizofreni alene koster mer enn alle andre alvorlige psykiske lidelser til sammen. Dette skyldes den tidlige debuten og sykdommens kroniske forløp. Andelen av uføretrygden i Norge som går til personer som er vurdert arbeidsuføre med Schizofreni er  mellom 7 - 10% av de totale utbetalingene. Lidelsen debuterer oftest hos unge mennesker i alderen 16 - 28 år, men noen kan oppleve  sin første sykdomsperiode helt opp til 50 års alderen. Menn og kvinner har lik risiko for å utvikle sykdommen, men menn debuterer i gjennomsnitt 5 år før kvinner. Hvert år vil 5 - 10 nye personer pr. 100 000 innbyggere utvikle sykdommen.

Schizofreni er en tilstand som mange opplever myteomspunnet og tabubelagt. Det er heller ikke til å stikke under en stol at schizofreni assosieres med mange negative følelser hos folk flest. De fleste tenker nok på uhelbredelig sykdom, galskap og på lukkede institusjoner.

Vi må tilbake til siste halvdel, og særlig slutten av 1900-tallet for å finne starten på det som skulle bli en dramatisk endring i behandlingen av schizofreni. Endringene kom med utviklingen av medisiner som kunne behandle mange av symptomene, noe som i sin tur økte anvendeligheten av psykologiske behandlingsprinsipper. På de siste tiårene har både den psykologiske og den farmakologiske behandlingen utviklet seg videre, og dette sammen med endringene i synet på årsaker og sammenhenger har gjort at det nå er mulig å oppnå helt andre resultater enn tidligere med behandling, støtte, veiledning og undervisning.

Omkring 1% av befolkningen i den vestlige delen av verden vil i løpet av livet utvikle schizofreni. Ifølge litteraturen opplever ca 10% kun en psykotisk episode i livet, og regnes som frisk etter at den er over. Denne tilstanden kalles remisjon. Om lag 10% får et kronisk forløp, ofte med behov for innleggelse i institusjon over flere år. De aller fleste (70-80%) får et eller flere tilbakefall gjennom livet, men de vil også ha lange perioder i mellom hvor de ikke har psykotiske symptomer og mange kan leve et tilnærmet normalt liv i disse fasene. Denne gruppen trenger imidlertid langvarig medikamentell behandling og oppfølging i poliklinikk eller dagavdelinger for å forebygge tilbakefallene. Se ellers avsnittet om prognose.

Sidene er skrevet i samarbeid med Overlege Ottar Bjerkeset, Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger, Psykiatrisk klinikk og HUNT Forskningssenter.