Diagnostisering av akromegali

Hvis legen/sykepleieren din mistenker at du har akromegali, vil han/hun henvise deg til en spesialsykepleier eller endokrinolog, som vil teste blodet ditt. Blodtestene måler nivået av veksthormon og mengden IGF‐I.

Peroral glukosetoleransetest

En enkelt vurdering av veksthormon er ikke nok til å fastslå om en person har akromegali. Dette er fordi hypofysen skiller ut veksthormon i pulser, så nivåene kan variere fra minutt til minutt. For å være sikker vil legen/sykepleieren din også utføre en peroral glukosetoleransetest (OGTT), siden den er mer pålitelig. Hos personer som ikke har akromegali, reduserer inntak av sukker (glukose) utskillelsen av veksthormon fra hypofysen. Hos personer med akromegali blir ikke denne utskillelsen redusert, noe som medfører at nivået av veksthormon i blodet forblir høyt.

Forhøyet IGF-1

Legen/sykepleieren din kan også vurdere nivået av IGF-1 i blodet ditt, siden dette nivået også er høyere hos personer med akromegali. Måling av IGF‐1‐nivåene er en mer nøyaktig metode for å vurdere om du har akromegali enn å bare måle veksthormonnivået, siden IGF‐1‐nivåene ikke veksler så mye i løpet av dagen.

MR-skanning

Hvis du tester positivt for akromegali, vil legen/sykepleieren din forordne flere tester for å vurdere om og i hvilken grad andre funksjoner i hypofysen er berørt. Den nøyaktige størrelsen og plasseringen til den godartede svulsten i hypofysen blir til slutt vurdert med en MR-skanning (magnetresonansavbildning). Dette er en smertefri prosedyre som tar detaljerte bilder av hjernen En MR-skanner bruker et kraftig magnetfelt, slik at man unngår å utsette pasienten for f.eks. røntgenstråler. Under skanningen ligger du på en seng som føres inn i et hulrom i selve MR-maskinen. Under skanningen må du ligge så stille som mulig for at bildene skal bli tydelige. En MR-‐skanner lager en høy summelyd, så du får ørepropper eller hodetelefoner for å redusere støyen. Resultatet av MR-skanningen blir tilgjengelig etterpå.