Eksem og stress: Hva er sammenhengen ?

Eksem er en kronisk inflammatorisk hudsykdom (betennelse i huden) som det er utfordrende å leve med. Bare i USA er 31 millioner rammet. Det er en vanlig tilstand som opptrer i forskjellige former; kontaktdermatitt, atopisk dermatitt, seboreisk dermatitt, dyshidrotisk eksem, nummulært eksem og stasedermatitt.

De viktigste kjennetegnene på sykdommen er:

• Overhuden (epidermis) har dårlig barrierefunksjon - fører til tørr hud
• Inflammatorisk infiltrasjon (kroppens betennelsesrespons) - forårsaker symptomer som kløe, tørr hud, betent hud, ru/skjellete flkker i huden, hevelse og væskende/skorpete hud
• Kraftig kløe
• Symptomene blusser opp og går tilbake igjen

Eksem gir en intens og ofte konstant kløe som får pasienten til å klore på huden, og dette fører til enda flere problemer på grunn av skadet hud. Kloringen, eller smerten som den fører til, kan gi en midlertidig lindring av kløen, men kan også forverre eksemet. De som har kronisk kløe har større sannsynlighet for søvnproblemer, depresjon og angst, og det kan være vanskelig å bryte kløe/klore-syklusen.

Vi vet lite om årsaken til eksem og hvorfor det blir forverret. Forskere antar imidlertid at genetikk, ytre triggere og psykisk stress har betydning.

Sammenhengen mellom eksem og stress

Dr. Mark Levenberg, FAAD, som er styresertifisert hudlege og medisinsk direktør hos US Medical Affairs, Pfizer, sier at "det er vist vitenskapelig at stress påvirker immunsystemet og hudbarrieren via en rekke mekanismer, som kan bidra til forverring av eksem."
Når du er i en stressende situasjon, har kroppen en fysiologisk reaksjon som ofte kalles "fight-or-flight"-responsen (kjemp eller flykt). Dette, som opprinnelig var en overlevelsesmekanisme, får kroppen til å reagere på stress i hverdagen, som arbeidspress eller familieproblemer. Under denne fysiologiske responsen produserer kroppen stresshormoner, som kortisol. Når de blir produsert i store mengder (for eksempel under langvarig kronisk stress), undertrykker kortisol immunsystemet og skaper inflammasjon (betennelse) rundt om i kroppen. Slik inflammasjon kan føre til forverrede eksemsymptomer.

Dr. Levenberg snakker også om den onde syklusen som stressfaktorer kan forårsake. "Stressfaktorer kan påvirke helsen vår, og spesielt huden, på en rekke forskjellige måter. Forskjellige typer stressfaktorer kan dessuten føre til andre typer stress. For eksempel er hovedsymptomet på eksem kløe, noe som kan gjøre det vanskelig å sove, som kan skape angst, og dette kan skape en ond syklus av flere stressfaktorer."

Forskere mener også at stress kan gjøre tilheling av huden etter en skade vanskeligere. Lengre tilhelingstid kan skape mer stress - som bidrar til den endeløse, onde syklusen av stress og eksem.

Andre sykdommer skaper ekstra belastning

Andre samtidige sykdommer bidrar også til syklusen av stress og forverret eksem. Dr. Levenberg forteller at "noen pasienter med eksem har også andre plager, som angst, depresjon, autoimmun sykdom eller andre atopiske sykdommer, som astma, høysnue eller matallergi. Disse plagene skaper også stress og underliggende kronisk inflammasjon, som kan forverre pasientens eksem. Faktisk har over 20% av alle voksne med eksem også astma, og de har to til fire ganger høyere risiko for å utvikle allergisk rhinitt (høysnue) og matallergi.

Studier viser at i tillegg til samtidige atopiske sykdommer, har over 30% av dem som har atopisk hudsykdom, mentale plager som angst og depresjon. Psykososiale stressfaktorer er stigmaet ved at andre tror uslettet er smittsomt, frykt for å vise betent hud i frisørsalongen eller ved badebassenget, samt den økonomisek belastningen på grunn av sykdomsbehandlingen. Alt dette bidrar til en kobling mellom angst og eksem. Angst og depresjon kan hos noen være vanlige triggere til oppblussing av eksem, som fører til mer stress, som fører til enda verre eksem.

Å takle eksem og stress

"Ett av de største hindrene mot å takle stress og eksem er at man ikke er i stand til å erkjenne hva stressfaktoren er," hevder dr. Levenberg. "En bestemt stressfaktor er ofte vanskelig å identifisere eller å unngå, og en mer generell tilnærming til stressreduksjon kan derfor være gunstig. Prøv tiltak som er kjent for å redusere stress og å virke avslappende, for eksempel; endring av livsstilsfaktorer, bedre håndtering av følelser, få nok hvile/søvn, ha et sunt kosthold og få regelmessig mosjon, for å nevne noen få.” Bare én natt med dårlig søvn kan skape mer inflammasjon.

"Det er også viktig å ha en støttegruppe eller positive sosiale relasjoner til venner og familie," sier dr. Levenberg. Ifølge studier kan positiv sosial interaksjon ha like stor betydning for helsen som kosthold og mosjon. Under den pågående pandemien kan det være vanskeligere å oppleve støtte fra andre. Det er viktig å holde kontakten med venner og familie, men det bør skje på en trygg måte og med sosial distansering, eventuelt via elektroniske medier. Forskning viser at sosial isolasjon kan øke risikoen for inflammasjon i samme grad som fysisk inaktivitet i ungdommen.

Når han blir spurt om vitenskapelige fremskritt når det gjelder eksem og stress, nevner dr. Levenberg et interessant funn. "Noen studier har vist at personer med eksem som får psykologisk behandling i tillegg til standard medisinsk behandling, oppnår større bedring av hudsymptomer enn dem som bare får standard medisinsk behandling."

Sammenhengen mellom emosjonelt stress og eksem er mangefasettert og fremdeles ikke fullstendig forstått. Forskning viser imidlertid at stress i betydelig grad bidrar til eksem gjennom en effekt på immunresponsen og hudbarrieren, og dette bekrefter behovet for terapeutiske strategier for å redusere angst og stress.¹