Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL)

Symptomer

De aller fleste pasienter som utvikler akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) får raskt symptomer.1 I begynnelsen kan akutt leukemi gi uttrykk i form av en rekke ikke-spesifikke symptomer slik som fatigue, tungpustethet, svimmelhet, økende grad av infeksjoner, blåmerker, blødninger og såkalte B-symptomer slik som feber, vektnedgang og nattesvette.1, 2 Lymfekjertlene er ofte forstørret og ved undersøkelse vil legen ofte finne en forstørret milt og lever også.
 

ALL kan gi følgende symptomer

Risikofaktorer

Det er per i dag ingen bekreftede risikofaktorer for utvikling av akutt leukemi, men det er ansett at langvarig eksponering for enkelte substanser og genetisk predisponering kan bidra til utvikling av sykdommen. Eksponering for stråling, alkylerende substanser og enkelte kjemikalier (f.eks benzen og etylenoksid) er assossiert med en økt risiko for akutt lymfoblastisk leukemi.1, 4

En rekke studier har vurdert mulige genetiske faktorer som kan gi økt risiko for akutt leukemi, men dokumentasjonen for dette er sparsom. Man har imidlertid sett at noen medfødte syndromer, slik som Down’s syndrom (trisomi 21), øker risikoen for akutt leukemi, hvilket indikerer at det potensielt eksisterer en genetisk predisponering for akutt lymfoblastisk leukemi. 4

Utredning

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er en svært rasktvoksende sykdom med utvikling av symptomer over få dager til uker, av og til noen måneder. Ubehandlet har sykdommen et stormende forløp og kan lede til død i løpet av uker til få måneder, så rask utredning og behandlingsstart er viktig.3,5 
 Ved utredning for ALL må man gjennomgå en klinisk undersøkelse, blodprøvetaking, benmargsprøvetaking og mulig andre undersøkelser.3 
 Ved mistanke om ALL vil det bli gjort undersøkelse av blod- og benmargsutstryk hvor man ser på cellenes utseende og oppbygning (morfologi) under mikroskop. I tillegg gjøres det immunfenotyping, kromosom- og genundersøkelser. Dette er undersøkelser som gjøres på blod- og beinmargsprøvene i laboratoriet/analysemaskiner. Hos alle potensielle ALL pasienter testes benmargsprøve og/eller blod for fusjonsgenet BCR–ABL (se siden om Kronisk Myelogen Leukemi (KML) for mer informasjon om dette) og andre ugunstige kromosomavvik. Summen av alle disse undersøkelsene er med å fastslå diagnosen og risikofaktorer/prognose som igjen forteller legen hvilken behandling som vil være best for deg.3,5 

Behandling 

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi foregår primært med medisiner (medikamentell behandling). ALL er en sjelden sykdom, så behandlingen skjer i samarbeid med universitetssykehusene. Hensikten med den medikamentelle behandlingen er å redusere, og i beste fall, utrydde de leukemiske cellene. Siktemålet er helbredelse eller sykdomskontroll (livforlengelse).3 

Normalt gis ikke stamcelletransplantasjon i første remisjon (dvs når man har fått bort eller kontroll på de leukemiske cellene etter første runde med behandling), men dersom man har BCR–ABL genet kan det likevel være aktuelt. Stamcelletransplantasjon kan ellers bli et behandlingsalternativ dersom sykdommen kommer tilbake og man igjen får kontroll på leukemicellene med medikamentell behandling først.5
 

Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell

Referanser:

1. http://oncolex.no/Leukemi/Bakgrunn/Symptomer per 30.09.19
2. Faderl S, O’Brien S, Pui CH  et al, Adult acute lymphoblastic leukemia: concepts and strategies, Cancer. 2010 Mar 1;116(5):1165-76
3. http://kreftlex.no/Leukemi/BAKGRUNN/Symptomer per 30.09.19
4. Inaba H, Greaves M, Mullighan CG. Acute lymphoblastic leukaemia. Lancet 2013; 381: 1943-1955
5. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, versjon September 2018
 

PP-ONC-NOR-0117