Utredning av brystkreft

Ved utredning av brystkreft gjøres det flere ulike undersøkelser^1,2

• Klinisk undersøkelse: legen undersøker bryst, armhule og hals. Dette danner grunnlaget for videre utredning
• Bildediagnostikk:  
  • Mammografi: røntgenundersøkelse av brystet hvor man kan oppdage svulster på et tidlig stadium
  • Ultralydundersøkelse: avansert bildeundersøkelse, gjøres ofte i tillegg til mammografi
  • MR-undersøkelse: brukes ved spesielle problemstillinger, for eksempel hos unge kvinner som er arvelig disponert for brystkreft

• Celle- og vevsprøver:
  • Celleprøve (finnålsaspirasjonscytologi): en tynn, hul nål føres inn i området og suger ut celler
  • Vevsprøve (biopsi): det tas en liten bit av vevet hvor man mistenker at det er sykdom
• Biomarkører: brystkreftsvulster undersøkes for ulike egenskaper, såkalte «biomarkører». Biomarkører kan ha betydning for valget av behandling. Biomarkører som undersøkes er:  
  • Hormonfølsomhet: om svulsten blir påvirket av kvinnelige kjønnshormoner (særlig østrogen)
  • HER 2: en spesiell markør som sier noe om celledelingsaktivitet
  • Ki 67: en annen markør som sier noe om celledelingsaktivitet

Arvelig brystkreft³

Noen brystkrefttilfeller kan knyttes til arv eller familiær kreft. 

BRCA1- og BRCA2-genet er de to mest omtalte genene når det gjelder arvelig brystkreft. Alle har disse to genene, men noen har en medfødt genfeil (mutasjon i genene) som gir økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft. 

Alle som får brystkreft og er 60 år eller yngre, skal få tilbud om gentesting i forbindelse med behandling. Kvinner som er over 60 år ved diagnose bør også få tilbud om testing dersom det er flere tilfeller av bryst og/eller eggstokkreft i slekten.