Panikkangst

Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen og kjennetegnes ved et plutselig, uventet anfall med intens frykt eller ubehag. Det er typisk at anfallene forsvinner igjen etter få minutter, og at de ofte oppfattes av omgivelsene som astma, hjertesykdom eller annen alvorlig sykdom.
Får du uventede anfall med panikk og uro i kroppen?

  • Merker du hjertebank, rask puls eller ubehag i brystet? 
  • Begynner du å skjelve eller svette? 
  • Har du urolig mage
  • Føler du seg plutselig svimmel, har prikking i huden
  • Er angsten så sterk at du er redd for å dø eller miste kontrollen? 
  • Føler du en utvisking av personligheten eller tviler på sin egen eksistens?
  • Har du følt deg redd for nye anfall?

Har du fire eller flere av symptomene ovenfor, kan det være panikkangst du lider av. Ofte ser man at pasienter med panikkangst også har agorafobi.
De fleste studier viser at panikkangst eller panikkanfall forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Det er nærmere dobbelt så mange kvinner som menn som opplever panikkanfall. Studier viser at denne type angst ofte opptrer hyppigere hos personer som har nære slektninger med samme lidelsen. Traumer i barndom og oppvekst kan disponere for denne tilstanden.

Typiske trekk ved panikkangst:
Får pasienten uventede anfall med panikk og uro i kroppen?
- Anfallet er tilbakevendende med fysiske opplevelser (skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet og pustevansker), men også opplevelser av å bli gal eller å skulle dø.
- Anfallet har ingen relasjon til spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig.
- Anfallet oppstår plutselig, når maksimum i løpet av få minutter og går over i løpet av minutter. Pasienten føler seg frisk mellom anfallene.
- Det utvikles ofte forventningsangst og en tendens til å unngå steder eller situasjoner som er forbundet med tidligere anfall.
 


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell