Tvangslidelse (OCD)

Rundt 3% av pasienter med psykisk lidelse sliter med tvangslidelser. Omtrent 30-60% av pasientene med tvangslidelse sliter med depresjon i tillegg. 

Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) kjennetegnes ved stadige tvangstanker eller tvangshandlinger. Selv om tvangstanker og tvangshandlinger ofte grupperes sammen, er det to helt forskjellige fenomener.

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskede, gjentatte og påtrengende psykiske fenomener, som kan være tanker, følelser, ideer eller fornemmelser. Disse tankene kan være svært skremmende eller truende og dreier seg ofte om redsel for smitte, vold og sykdom. Ofte kan tankene være knyttet til tvangshandlinger. De vanligste tvangstankene er smittefrykt, frykt for sykdom, grubling og aggressive- og seksuelle tanker. Mange har flere enn én tvangstanke.

Tvangshandlinger (kompulsjoner) kalles det når en person føler seg tvunget til stadig å utføre en uhensiktsmessig handling. Dette kan være overdreven vasking (vasketvang), kontrollering av dører, låser eller kokeplater (sjekketvang) eller sterkt behov for å gjøre ting på en spesiell måte (ritualer). Mange av ritualene er svært tidkrevende (tar mer enn én time hver dag) og kan for mange også påvirke nattesøvnen fordi de stadig må opp for å sjekke dører eller kokeplater. Den vanligste form for tvangshandling er kontroll av låser og kokeplater, deretter renselsesritualer og telleritualer. Mange har mer enn én tvangshandling.


Eksempler på spørsmål med høy sensitivitet for tilstanden er:
- Har du siste måned brukt mer enn én time om dagen på å gjenta ytre handlinger som håndvask eller sjekking av kokeplater, eller indre handlinger som å telle eller å gjenta ord?
- Har du siste måned vært plaget av tanker, bilder eller impulser som du synes er frastøtende, plagsomme eller påtrengende, og som kommer tilbake selv om du prøver å trenge dem bort?

Er det bekreftende svar på spørsmålene kan det tyde på tvangslidelse. Kontakt eventuelt legen din.


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell