Hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt innebærer at en del av hjertemuskelen blir ødelagt på grunn av manglende oksygentilførsel

(PP-GEP-NOR-0155)

 

 

Hjertet er en muskel som sørger for at kroppens organer hele tiden får det de trenger av oksygenrikt blod. For å gjøre den jobben trenger også hjertemuskelen tilførsel av blod. En rekke spesialiserte blodårer – kransarterier – forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod.


Dersom blodtilførselen til en del av hjertet stopper, vil ikke hjertet arbeide som det skal. Da vil deler av muskelvevet i hjertet miste sin pumpeevne og dø. Det er dette som kalles infarkt.

Ved hjerteinfarkt er skadeomfanget avhengig av flere faktorer: Alder, andre sykdommer (f.eks. diabetes og kjønn. Størrelsen på område av hjertet som rammes, og hvor på hjertet det skjer, har også betydning.

Slik oppstår et hjerteinfarkt
Høyt innhold av kolesterol og andre fettstoffer i blodet over tid kan medføre opphopning av disse stoffene i åreveggen slik at det dannes et belegg på innsiden. Åreforkalkningen – på fagspråket kalt aterosklerose – vil vanskeliggjøre blodstrømmen gjennom årene ved at blodåreveggen fortykkes og tilslutt vokser innover slik at årens diameter reduseres. Denne prosessen kan føre til dannelsen av en trombe (blodpropp) som kan tette blodstrømmen der den sitter eller løsne og fraktes til et annet sted i blodkretsløpet (emboli). Tettes blodårene i hjertet kalles det hjerteinfarkt.

Årsakene til åreforkalkning er mange. Røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller fettinnhold i blodet og fysisk inaktivitet er kjente risikofaktorer. Diabetes kan også være en medvirkende årsak til hjertesykdom. Enkelte personer har arvelig anlegg for hjertesykdom. Dersom det er tilfeller av hjerteinfarkt i din nære familie, bør du være ekstra oppmerksom.

Symptomer
Typiske symptomer på infarkt er smerte, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mave og opp i kjeven og karakteriseres som klemmende eller sviende, og er ofte sterk og vedvarende. Andre symptomer kan være tungpustethet, kvalme, oppkast, kaldsvette eller angst.

Det kan også forekomme «stumme» infarkter, uten symptomer. Graden av smerte er helt uavhengig av infarktets størrelse, små infarkter kan gi store smerter og omvendt.

 


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell