Kreft

 

Generelt om kreft

Hva er Kreft?

Alle levende organismer er bygd opp av celler. Kroppen vår er bygd opp av milliarder av celler, som er programmert via sitt arvemateriale(DNA) til å utføre en funksjon, være byggesten i et organ og danne den kroppen vi har. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det hele tiden kopieres nye celler ut ifra gamle (replikasjon) og programmert celle død såkalt apoptose.

I denne kontinuerlige remodulerende prosessen som er styrt av DNA kan det skje feil eller skader (mutasjoner) på arvematerialet ved celledeling. Normalt ødelegges disse DNA skadene av kroppens egne forsvarsmekanismer. Blir ikke disse muterte cellene fjernet kan de utvikle seg til ondartede kreftceller. Det kreves ofte 4-6 mutasjoner i cellens DNA for at en normal frisk celle skal bli omdannet til en kreftcelle.

Kreftcellene kopierer seg selv (replikerer) og utvikler en kreft svulst. Tiden det tar fra at en kreftcelle vokser til en liten svulst som videre vokser mer og blir en klinisk påvisbar kreft svulst varierer fra noen måneder til mange år. Kreftceller kan løsrive seg fra den opprinnelige kreftsvulsten og transporteres til andre organer med blod eller lymfe og på denne måten spre seg og lage såkalte metastaser (dattersvulster).

Typiske steder for metastaser er lunger, lever eller skjelett men i prinsippet kan en primærsvulst metastasere til alle kroppens organer. Ondartede kreftsvulster vokser også invasivt. Med dette menes at kreftcellene vokser inn i og erstatter normale celler i det organet kreften springer ut i fra, eller vokser inn i nærliggende organer uten å respektere naturlige organavgrensninger eller organkapsler. Når kreften har spredt seg fra en lokalisert svulst i et organ og dannet metastaser i andre organer snakker vi om avansert kreft som ofte gir pasienten dårligere leveutsikter.

Ikke alle svulster er ondartede (maligne). Svulstdannelse kan også skje ved at enkelte celler deler seg raskere enn de går til grunne(apoptose), disse svulstene har ikke de invasive eller metastaserende egenskapene (benigne). Slike svulster har en jevn avgrensning eller kapsel rundt seg. Problemet er at de vokser og fortrenger plass fra omliggende normalt vev og av den grunn bør fjernes.
 

Hva skyldes kreft?

En kan ikke med sikkerhet si hvorfor noen utvikler kreft og andre ikke, men det er mange forhold som gjennom livet virker inn på kroppen, og som kan medvirke til at en utvikler kreft.
En kan også se at enkelte familier har en større risiko for å utvikle forskjellige krefttyper såkalt arvelig betinget kreft. Dette er ikke så vanlig og skyldes kreft disposisjoner i arvematerialet (DNA).

Forskningsresultater viser at sannsynligheten for å utvikle kreft øker når vi eksponeres for enkelte faktorer. En veldokumentert risikofaktor for å utvikle kreft er tobakk eller sigarett røyking. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er så sterk at vi snakker mer om en årsak sammenheng enn risikofaktor.

Omlag 85 prosent av alle lungekrefttilfellene i Norge kunne vært unngått dersom ingen røykte. Røyking øker også risikoen for å utvikle kreft i andre organer. Et eksempel er blærekreft som sees seks ganger hyppigere hos røykere sammenlignet med ikke røykere.

I den vestlige verden er tobakk og livsstil sykdommer grunnet dårlig kosthold med fedme de farligste risikofaktorene for å utvikle kreft. På den andre siden vil en sunn livsstil minske risikoen for å utvikle kreft, spesielt kan et sunt kosthold redusere forekomsten av kreft i fordøyelsessystemet.
Overdreven soling kan føre til hudkreft.
Radioaktiv stråling og en rekke kjemiske stoffer har vist seg å være kreftfremkallende. Kreftrisikoen er særlig høy i områder hvor en blir eksponert for dette. Eksempel på dette er arbeidsplasser hvor arbeiderne blir utsatt for skadelige kjemikalier eller stråling med dårlig å verne eller sikrings utstyr.

Kreftutvikling kan også skyldes smittestoffer som virus, bakterier eller parasitter. Et eksempel på dette er kreft i livmorhalsen. I tillegg kan hormoner vi allerede har i kroppen eller blir eksponert for utenfra være med på å utvikle eller akselerere kreftutvikling.

Antall nye krefttilfeller i befolkningen har blant annet sammenheng med befolkningens størrelse og alderssammensetning. Forekomsten av kreft vil øke i regioner med økende befolkning, økende levealder og økt eksponering for risikofaktorer.

I et moderne samfunn med et godt helsevesen og helseopplysning vil kreftforekomsten øke fordi vi har gode metoder for å oppdage kreft på et tidlig stadium. Blir kreft oppdaget på et tidlig stadium er leveutsiktene mye bedre enn når man oppdager kreften på et langtkommet stadium.

I Norge er risikoen for å utvikle kreft i løpet av levetiden i underkant av 40 prosent. En av 10 menn må regne med å få prostatakreft. Hver tolvte kvinne får brystkreft. Omtrent to tredjedeler av alle som får kreft i Norge er over 65 år.

 


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell