Psoriasisartritt

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt (PsA) er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som består av psoriasis og artritt.
Psoriasis er en hudsykdom som karakteriseres av røde velavgrensede utslett som ofte er skjellende. Med artritt menes betennelse i et eller flere ledd og kjennetegnes ved hevelse, smerte og nedsatt funksjon av leddet. Ledd- og muskelplager som ikke skyldes betennelse regnes ikke med i begrepet PsA.

Hva er årsaken til psoriasisartritt?

Årsaken er ukjent, men man vet at sykdommen ikke er smittsom.
Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom, kroppens immunforsvar medvirker til at det oppstår en betennelse i leddene. Det antas at sykdommen skyldes både arvelige (genetiske), miljømessige og immunologiske faktorer.

I tillegg til arveegenskaper kreves det en eller flere utløsende faktorer. Slike tilleggsfaktorer kan være andre arveegenskaper, eller at pasienten utsettes for spesielle påvirkninger fra miljøet. Både infeksjon, stress og ulike skader har blitt foreslått å kunne utløse PsA.

I et ledd med PsA er det betydelig immunologisk aktivitet.
Den betente leddhinnen er invadert av betennelsesceller, og det er de såkalte T-cellene som dominerer. Nesten alle slike betennelsesceller skiller ut signalstoffer som regulerer (demper eller forsterker) betennelsesprosessen.

Nyere behandlingsformer er rettet mot disse signalstoffene (cytokiner).

Hvor ofte forekommer psoriasisartritt?

Hvis man regner med at omkring 1,5 % av befolkningen lider av psoriasis og at 7% av disse får artritt, vil prevalensen (forekomsten) av PsA være 0,1 %. Det vil si at 1 av 1000 nordmenn vil ha PsA. En oversikt fra 2008 oppgir en forekomst hos voksne estimert til 0,1-0,2 %.

Pasienter i alle aldere kan få PsA, men hos barn er det relativt sjeldent. Hyppigst ser man start av PsA i aldersgruppen 20-50 år. Kvinner og menn er likt representert.

Hvordan arter psoriasisartritt seg?

Hovedandelen av pasientene med PsA får først hudsykdom (psoriasis) og deretter artritt. Hos de resterende oppstår enten artritt og psoriasis samtidig, eller så utvikles leddsykdommen først. Hos sistnevnte kan det være vanskelig å stille diagnosen PsA.

I tillegg til forandringer i ledd og på huden har en del av pasientene med PsA også negleforandringer. Det er særlig pitting eller små utstansninger som er det vanlige. Også forandringer som likner soppinfeksjon kan sees. Betennelsessykdom i øynene, og hælsmerter (Entesitt, betennelse i et senefeste) og hevelse av fingre/tær (Daktylitt) kan også forekomme. Utover dette er det svært sjelden at andre organer enn ledd og hud angripes ved PsA. 

Man kan inndele PsA i forskjellige undergrupper og kanskje representerer noen av disse undergruppene egne sykdommer. Det som er felles for de alle er artritt og psoriasis.

Ved røntgenundersøkelse kan man ofte påvise forandringer i sitteknokeleddene (iliosakralleddsartritt eller sakroiliitt). Dette forekommer ved flere undergrupper, og forandringene likner de man ser ved Bekhterevs sykdom. Likeledes kan man hos mange pasienter se utvikling av diffus hevelse i fingre og tær (”pølse-fingre/tær”), noe som er ganske typisk for PsA.

Andre relevante sider om psoriasisartritt

 

Referanse:

 


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell