Leddsmerter

Revmatisme kan ramme bevegelsesorganer og indre organer

Flere hundre tusen nordmenn har en revmatisk diagnose.

Revmatiske sykdommer eller revmatisme som det også kalles, er et samlebegrep for over 200 diagnoser som rammer kroppens bevegelsesorganer, men i visse tilfeller kan også indre organer rammes.

Revmatiske sykdommer kan ramme alt fra små kar i øynene til kroppens største ledd og livsviktige organer. Mange revmatikere opplever vekselvis perioder med høy sykdomsaktivitet og symptomfrie perioder.

Revmatiske sykdommene deles inn i følgende kategorier:

  • Revmatiske betennelsessykdommer
  • Betennelsessykdommer i ledd, f. eks. revmatoid artritt, ankyloserende spodylitt, psoriasis artritt
  • Systemiske bindevevssykdommer, f. eks. lupus, sjøgren og sclerodermi
  • Degenerative revmatiske sykdommer f. eks. artrose/slitasjegikt
  • Bløtdelsrevmatisme, f.eks. fibromyalgi
  • Revmatiske symptomer og plager pga. en annen ikke-revmatisk sykdom, f. eks. betennelse i ledd pga. kreftspredning 

Flere faktorer kan påvirke utviking av sykdommen

Årsakene til de revmatiske sykdommene er i de fleste tilfeller ukjente. Arv, miljøfaktorer og levesett ansees som viktige faktorer for utviklingen av disse sykdommene.

Noen genvarianter er identifisert å spille en rolle ved utvikling av revmatiske sykdommer. Miljøfaktorer som infeksjoner (bakterier eller virus) kan påvirke eller starte en reaksjon i immunsystemet hos personer med arvelig disposisjon.

Røyking kan bidra til at sykdommen bryter ut. Overdreven stress på et ledd kan føre til slitasjegikt. Hormonendringer kan også spille en rolle i utvikling av revmatisk sykdom.

Tidlig diagnose og oppfølging

Tidlig diagnose og oppfølging er nødvendig for å begrense skadeomfanget på ledd og andre organer. Ved mistanke om revmatisk sykdom henviser fastlegen til en spesialist innen revmatologi for videre utredning.

Frist for helsehjelp

Ved begrunnet mistanke om inflammatorisk leddsykdom i perifere ledd er veiledende frist for helsehjelp 4 uker, i følge Helsedirektoratets prioriteringsveileder.

Les mer om noen av de mest vanlige revmatiske sykdommene:

 

Referanser:

  • Norsk Revamtikerforbund. https://www.revmatiker.no/diagnoser/ (20.11.2017)
  • Norsk Elektronisk Legehåndbok
  • Anna-Birgitte Aga, Espen A. Haavardsholm, Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt i Norge. Norsk Revmatologisk Forening, Versjon 1.0, 26. oktober 2017

 


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell