Leddgikt

Leddgikt

Leddgikt – den vanligste revmatiske sykdommen

Hvor vanlig er leddgikt?

Revmatoid artritt, RA, kalles også leddgikt da det først og fremst er leddene som rammes i Norge. Omtrent 0,5-1 prosent av befolkningen, altså mer enn 25 000 personer, har leddgikt.

Flere kvinner enn menn får leddgikt; to av tre som rammes er kvinner. Gjennomsnittsalder ved sykdomsdebut er drøyt 55 år, men både unge og eldre mennesker kan rammes.

Seperator

Hva er årsaken til leddgikt?

Det er uklart hva som forårsaker leddgikt, men mest sannsynlig er det flere faktorer som bidrar til at sykdommen bryter ut.

Har man en nær slektning med revmatisk sykdom, er sannsynligheten for å bli rammet større (genetiske faktorer/arv). Røyking er også en risikofaktor. Det at de fleste er kvinner, tyder på at kroppens hormoner spiller en rolle.

Seperator

Hva er symptomene ved leddgikt?

For de fleste starter sykdommen i hender og/eller føtter med stivhet, ømhet eller smerte. Ett eller flere ledd blir hovne og viser tegn på betennelse.

Av og til starter betennelsen i større ledd, f.eks. kneledd, skulderledd eller ankelledd, men av og til oppstår sykdommen mer akutt.

Tretthet, dårlig matlyst, vektreduksjon og feber er symptomer som kan komme i forkant av selve hevelsen i leddene, og som senere kan være tegn på sykdom.

Seperator

Hvordan stilles diagnosen?

Legen sammenligner pasientens beskrivelse av sine plager med det han/hun finner ved leddundersøkelser hvor store og små ledd kontrolleres. Videre utredning blir blodprøver og røntgen.

Revmatoid faktor måles i blodprøve for utredning av revmatisk sykdom der det foreligger mistanke om revmatoid artritt eller Sjögrens syndrom. Dette er et autoantistoff rettet mot kroppens egne antistoffer og som ofte finnes i økte mengder ved leddgikt. Andre blodprøver tester som anti-CCP-antistoff senkningsreaksjon (SR), C-reaktivt protein (CRP), og anti-citrullinert peptid-antistoff (ACPA) benyttes også ved revmatoid artritt.

Seperator

Behandlingsmål for dem som har leddgikt

Pasienter med nyoppstått leddgikt skal følges med hyppige kontroller frem til forhåndsbestemt behandlingsmål er nådd. Behandlingen og behandlingsmålet er basert på en felles avgjørelse mellom pasient og revmatolog. Behandlingsmålet er å maksimere livskvalitet gjennom å kontrollere symptomene, forebygge ledd skader, normalisere funksjon og deltakelse i sosiale- og arbeidsrelaterte aktiviteter.

Behandling av inflammasjon er det viktigste tiltaket for å nå målet. Valg av behandling er basert på sykdomsaktivitet, risiko for ledd skade, komorbiditet og sikkerhetshensyn.

Seperator

Leddgikt, helse og aktivitet

Da leddgikt i seg selv kan påvirke blodkarene negativt, er det viktig å ha en god og sunn livsstil med hensyn til kosthold, vekt, fysisk aktivitet og røyking.

Separator forstørrelsesglass

Les mer om «Mosjon og trening ved leddgikt».

 

Referanser:
Kvien TK, Norsk Epidemiologi 2008; 18 (1): 5-9
Direktoratet for e-helse, Helsenorge.no; Muskel og skjelett, https://helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett (10.12.2018)
Norsk Revamtikerforbund. https://www.revmatiker.no/diagnoser/ (10.12.2018)
Norsk Elektronisk Legehåndbok
Anna-Birgitte Aga, Espen A. Haavardsholm, Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt i Norge. Norsk Revmatologisk Forening, Versjon 1.0, 26. oktober 2017
Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet (10.12.2018)


Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell