Ordliste kreft

A| B| C| D| E| F| G| H| I| K| L| M| N| O| P| R| S| T| U| V| Ø

Adenom: En svulst som ikke er kreft
Adjuvant behandling: Behandling som gis etter den første behandlingen (operasjon og/eller stråling) for å øke sjansen for å bli kurert
Akutt: En sykdom som oppstår plutselig
Alopeci: Hårtap, som kan være en bivirkning av cellegift
Alternativ behandling: En behandling som de fleste leger ikke mener er vist å være effektiv i behandlingen av kreft.
Analgetikum: Et legemiddel til å behandle smerte.
Anastomose: Sammenføying av et “rør” , f. eks. et blodkar eller en tarm etter at en del av det er fjernet pga. sykdom
Anemi: For lite røde blodlegemer. Symptomer kan være blekhet og tretthet.
Angiogenese: Nydannelse av blodårer
Anoreksi: Vedvarende apetittløshet , her pga. kreft eller kreftbehandling
Antiandrogen: Et legemiddel som hindrer kroppen i å nyttiggjøre seg mannlige kjønnshormoner
Antiangiogenese: Hindre nydannelse av blodårer til f.eks. svulster
Antiemetikum: Et legemiddel som brukes til å forebygge og behandle kvalme og oppkast
Antigen: Et stoff som forårsaker en immunreaksjon i kroppen
Antimykotikum: Et legemiddel som brukes til å behandle soppinfeksjoner
Antistoff: Et protein som produseres av kroppen til blant annet å bekjempe infeksjoner
Antiøstrogen: Et legemiddel som hindrer kroppen i å nyttiggjøre seg kvinnelige kjønnshormoner
Apoptose: En normal prosess i en celle som leder til dens død (programmert celledød)
Ascites: Opphoping av væske i magehulen, ofte forårsaket av kreft eller leversykdom. Kan forårsake oppsvulming av buken.
Axille: Armhule

Bariumenema: Kontrastklyster. En tykk melkelignende væske som gis før røntgenundersøkelse av tarmen som et kontrastmiddel. Det gjør at tarmene synes bedre på røntgenbildet
Benign tumor: En svulst som ikke er kreft og derfor ikke vil spre seg til andre deler av kroppen
Biopsi: En liten celleprøve fra kroppen for nærmere undersøkelser. Det kan hjelpe til å betemme risiko for senere spredning og tilbakefall
Blodtelling: Antall blodceller i en blodprøve. Dette gjøres for å undersøke om du har en sykdom eller helseproblemer
Bolus: En enkelt dose legemiddel som injiseres over en kort periode
Benmarg: En svampaktig substans inne i benet som produserer blodceller
Benmargsbiopsi: Innføring av en nål i brystbenet eller hoftebenet for å trekke ut benmarg som senere undersøkes med tanke på tilstedeværelse av kreftceller
Benmargssuppresjon: Når benmargen slutter å produsere blodceller. Kan forårsakes av cellegift
Benmargstransplantasjon (BMT): En måte å erstatte syk eller ødelagt benmarg. Det er to typer BMT:
• Allogen BMT: Bruk av benmargceller fra en i familien eller bekjent
• Autolog BMT: Bruk av pasientens egne benmargceller
Brakyterapi: Innsetting av en liten radioaktiv stav i eller nær en svulst
Brystbevarende kirurgi: Fjerning av brystkreftsvulsten men ikke hele brystet
Bronkoskopi: Nedføring av et lite rør gjennom nese eller munn ned i luftveiene eller lungen. Gjør det mulig å få en god oversikt over området.

Cancer: Kreft. En sykdom hvor celler vokser ukontrollert og kan spre seg til andre deler av kroppen
Cancer in situ: Svært tidlig stadium for kreft hvor det ennå ikke har oppstått spredning
CT (også kalt CT scan): En test som bruker røntgen og datamaskiner til å lage bilder av kroppens organer
CEA: Et antigen som finnes i blod hos enkelte pasienter med kreft, f.eks. kreft i tykk- og endetarm
Celledeling: Prosessen der en celle deler seg i 2 nye celler
Cyste: Væskefylt hulrom under huden eller inne i et organ
Cystektomi: Kirurgisk fjerning av hele eller delen av urinblæren
Cystitt: En infeksjon i urinblæren
Cytostatika: Se kjemoterapi

Dietetiker: En ekspert som hjelper pasienter med å finne den beste dietten slik at de opprettholder vekt og energi
DNA (deoxyribonucleinsyre): Arvestoffet som finnes i cellekjernen 
Donor: En giver av for eksempel blod eller kroppsdel
Dysfagi: Problemer med å svelge

EGFR (epidermal vekstfaktor reseptor): Et protein som kan stimulere til celledeling. Det finnes på overflaten av en lang rekke kreftceller, og får dem til å vokse raskere
Elektrokardiogram (EKG): En undersøkelse som måler hjertets elektriske signaler. Brukes for å vurdere om hjertet fungerer normalt
Elektrolytter: Såkalte blodsalter. Stoffer i kroppen (eks. natrium, kalium) som hjelper til å opprettholde væskebalansen og bidrar til at organene fungerer riktig
Endoskopi: Innføring av et lite rør inn i spiserør og magesekk (Gastroskopi) eller i endetarmen og opp i tykktarmen (recto/coloskopi) Bronkoskopi er også en type endoskopi.
Erytropoietin: Et legemiddel som stimulerer dannelse av røde blodlegemer
Eksisjon: Fjerning av en vorte eller annen utvekst, evt. å skjære vekk en syk del av kroppen

Familiær adenomatøs polypose (FAP): En sjelden sykdom in enkelte familier som gir tarmpolypper som utvikler seg til kreft hvis de ikke fjernes
Finnålsaspirasjon: Innsamling av av kroppsvæske eller vev med en tynn nål for mikroskopisk undersøkelse
Fistel: Et hull som oppstår mellom 2 hulrom i kroppen eller fra et hulrom inne i kroppen og ut på huden og som ikke skal være der. Et liten utførselsgang mellom endetarm og huden  rundt anus kalles for eksempel anal fistel
Flebitt: Smerte og opphovning av en vene
Fraktur: Benbrudd
Frysesnitt: En tynn skive med vev som er frosset etter at det er fjernet fra kroppen for rask mikroskopisk undersøkelse mens pasienten fortsatt ligger på operasjonsbordet.

G-CSF (granulocytt koloni-stimulerende faktor): Et legemiddel som stimulerer dannelse av hvite blodlegemer
Gener: Deler av DNA eller arvestoff
  

Hematokrit (Hct): Volumandelen av røde blodlegemer i blodet uttrykt i prosent.
Hematolog: En lege som er spesialist i blodsykdommer
Hematuri: Blod i urinen
Hemoglobin (Hb): Det røde fargestoffet i blodet som kan oppta, transportere og avgi oksygen
Hjertesvikt: En sykdom hvor hjertets pumpeevne er sterkt nedsatt
Hodgkins sykdom: Også kalt Hodkins Lymfom. Lymfogranulomatose, en kreftform i lymfesystemet
Hormon: Et stoff som kontrollerer blant annet vekst, kjønnsdrift og en rekke kroppsfunksjoner
Hormonreseptor: Et molekyl på eller i cellen som formidler hormonets signal
  

Ikke-småcellet lungekreft: En kreftform som starter i lungene. Påvises mikroskopisk
Ileostomi: Utlagt tynntarm
Immunsystem: Kroppens forsvar mot sykdom og infeksjon
Immunsuppresjon: Når kroppen har redusert forsvar mot sykdom og infeksjon
Infusjon: Tilførsel av væske eller legemidler i blodet over lenger tid
Injeksjon: Tilførsel av legemmiddel via en nål. De 3 vanligste injeksjonsmåter er
• Intramuskulært: I muskelvev
• Intravenøst: I venen
• Subkutant: Under huden
  

Kacheksi (Kakeksi):  Avmagring grunnet kreft eller annen sykdom
Karsinom: Kreft som har oppstått i huden eller hudlag over hud og slimhinner. Det er mange typer Karsinomer:
•Adenokarsinom: Kreft som utgår fra kjertelvev fra bryst, bronkier, tarmer og bukspyttkjertel
•Basalcellekarsinom: Kreft som starter i et av de ytre hudlagene
•Bronkogent karsinom: Kreft som begynner i bronkiene, dvs. luftrørene i lungene
•Cervicalt karsinom: Kreft som begynner i livmorhalsen
•Kolorektalt karsinom: Kreft som starter i tykk- eller endetarmen
•Endometriekarsinom: Kreft som starter inne i livmoren
•Plateepitelkarsinom: Kreft som utgår fra epitelialt vev fra slimhinne eller hud
Kardiomyopati: En sykdom som gjør at hjertet får for dårlig pumpeevne
Kjemoterapi: Cellegift. Et legemiddel som dreper kreftceller. Kan brukes på 3 måter:
•Adjuvant kjemoterapi: Cellegift som ofte gis etter operasjon. Dreper evt. gjenværende kreftceller i kroppen
•Kombinasjons kjemoterapi: Bruk av mer enn en cellegift samtidig
•Neoadjuvant kjemoterapi: Bruk av cellegift før operasjon for å skrumpe svulsten for å lette operasjonen
Kolinerge symptomer: Bivirkninger av legemidler som kvalme, svette, diaré og munntørrhet.
Kronisk sykdom: Langvarig sykdom
Klinisk studie: En undersøkelse for se hvor bra et legemiddel virker og hvor trygt det er.
Koloskopi: Innføring av et lite rør gjennom endetarmen for å undersøke tykktarmen
Kolostomi: Utlagt tykktarm
Kolposkopi: Undersøking av av livmorhals og vagina
Komplementærbehandling: Behandlingsformer som brukes i tillegg til vanlig medisinsk behandling som f.eks massasje, vitaminer, spesielle typer te og yoga. Se også alternativ behandling.
Kontrollgruppe: En gruppe pasienter i en studie som brukes som sammenligningsgrunnlag med en testgruppe.
Kryokirurgi: Ødeleggelse av kreftceller ved dypfrysing

Laparoskopi: Innføring av et tynt rør gjennom huden i mavehulen for å undersøke og evt. operere
Laparotomi: Gjøre et snitt i for å få tilgang til mavehulen
Laryngektomi: Fjerne hele eller deler av strupehodet (larynx).
Lesjon: Skade
Leukemi: En gruppe kreftsykdommer som rammer benmarg og hvite blodlegemer.
Leukopeni: Lavt antall hvite blodlegemer
Lumpektomi: Fjerning av en svulst i brystet og omkringliggende vev, men ikke selve brystet
Lymfesystem: Vev og organer som hvite blodlegemer transporters i gjennom kroppen for å bekjempe infeksjoner
Lymfødem: Opphovning forårsaket av for mye væske i vevet. Kan komme etter fjerning av lymfeknuter
Lymfeknute: Små, bønneformede organer i hele kroppen som samler opp og dreper bakterier. Kreftceller kan spre seg via lymfeknuter
Lymfocytt: En type hvit blodcelle som bekjemper infeksjon og sykdom
Lymfom: En krefttype i lymfeknutene. Deles inn i  Hodgkins sykdom eller non-Hodgkins lymfom.
  

Malign: En svulst som er ondartet (kreft)
Mammografi: En røntgenundersøkelse av brystet for å avdekke brystkreft
Mastektomi: Kirurgisk fjerning av brystet
Malignt melanom: En form for hudkreft (føflekkkreft)
Metastasering: Spredning av kreft fra en del av kroppen til en annen
Metastase: Dattersvulst
Monoklonalt antistoff: Et middel som binder seg til blant annet visse typer kreftceller. Kan benyttes til å påvise og behandle kreft
MR (magnet resonans): Bruk av magnetbølger for å lage bilder av kroppen
Mucosa: Slimhinne
Mucositt: Opphovning og rødhet av slimhinnen, ofte i munnhulen
  

Neoplasme: Nydannelse av vev - kreft
Nevropati: smerte utgående fra nervevev, nummenhet, prikking, muskelsvekkelse etc.
Neutropeni: Lavt antall nøytrofile celler, en type hvite blodlegemer
Neutropen feber: Feber hos pasienter med for lite nøytrofile (en type hvitt blodlegeme)
Non-Hodgkins lymfom: En type kreft i lymfesystemet
  

Onkogen: Et gen som fremmer cellevekst. Hvis det endrer seg (muterer) kan det øke kreftveksten
Onkolog: Lege som er spesialist i kreftsykdommer
Onkologi: Læren om kreftsykdommer og behandling av disse
  

Palliativ behandling: Lindrende behandling med tanke på å bedre livskvaliteten men ikke kurere sykdommen
Patologi: Mikroskopisk undersøkelse av celler og vev for å påvise og gradere kreftceller. Utføres av en patolog
PET scan: Bildetaking ved hjelp av en datamaskin etter tilførsel av sukker. Siden kreftceller bruker mer sukker enn vanlige celler kan denne undersøkelsen påvise kreft
Placebo: Brukes i undersøkelser for å testes mot aktivt legemiddel. Kalles også sukkerpille eller narremedisin
Plasma: Blodvæsken
Pleura: Brysthinnen
Polypp: Utvekst på en slimhinne i f. eks. tarm, hals og nese
Primærtumor: Opprinnelig kreftsvulst som en kreftsykdom utvikler seg fra
Progesteron: Et kvinnelig kjønnshormon
Prognose: Pasientens utsikter for bedring
Progresjon: Økning i svulstens størrelse eller spredning til andre steder i kroppen
Progresjonsfri overlevelse: Tiden før sykdommen blir verre
Profylaktisk: Forebyggende
Prostata: Mannlig kjertel som blant annet lager sædvæske. Omgir over del av urinrøret
Prostatektomi: Fjerning av hele eller deler av prostata
PSA (prostatespesifikt antigen): En markør for prostatakreft eller prostataproblemer
  

Radiolog: Lege som er spesialist på ulike røntgenundersøkelser
Rekonstruktiv brystkirurgi: Kirurgisk oppbygging av brystet
Residiv: Tilbakefall av sykdommen
Regime: En behandlingsplan som angir sammensetningen av og styrken på cellegiften(e)
Regresjon: Tilbakegang av sykdommen
Remisjon: Når svulsten ikke lenger er i vekst
Resistensutvikling: Når kreftcellenes vekst ikke lenger undertrykkes av behandlingen
  

Sarkom: Kreft i bindevev som ben, muskel eller brusk
Sentralt venekateter: Et rør som settes inn i en stor vene på halsen  for å sikre tilførsel av væske og medisiner. Kan også benyttes til å ta blodprøver
Skjelettscintigrafi: En røntgenundersøkelse av skjelettet for å sjekke for kreftceller. Kan også brukes til å påvise skade eller tilheling av skjelettet.
Sputum: Spytt og slim
Stadium: En beskrivelse av hvor langt kreften har kommet.  
Stamcelle: Celler i benmarg som er opphavet til alle andre blodlegemer
Stomatitt: Sårhet og opphovning i munnen. Kan oppstå ved behandling med cellegift
Strålebehandling: Kreftbehandling hvor radioaktive stråler brukes til å drepe kreftceller
Systemisk sykdom: En sykdom som finnes i hele kroppen
  

Trombocytopeni: For lavt antall blodplater
TNM: Et system for å beskrive utbredelsen av en kreftsykdom
Trakeotomi: Innførsel av et rør gjennom halsen og inn i pusterøret for at pasienten skal kunne puste
Trombocytt: Blodplate – blodceller som har betydning for blodets koagulasjon
Tumor: Svulst
Tumormarkør: Ulike molekyler i kroppen som kan antyde om pasienten har kreft
  

Ultralyd: En undersøkelse som bruker lydbølger for å lage bilder av organer og andre deler av kroppen
  

Vekstfaktor: Små proteiner som kontrollerer cellevekst
  

Ødem: Oppsvulming grunnet for mye væske i kroppsvevet
Østrogen: Et kvinnelig kjønnshormon
Østrogenreseptor: Et protein som kan stimulere vekst av brystkreft ved tilstedeværelse av østrogen