Antibiotikaresistens - en stor internasjonal helseutfordring

Det første antibiotikumet, penicillin, ble oppdaget i 1928. Siden den gang har antibiotika spilt en helt avgjørende rolle i arbeidet med å oppnå store fremskritt innenfor medisin og kirurgi, og spart flere millioner liv.¹ Etter oppdagelsen av antibiotika kunne vanlige og ofte dødelige sykdommer som lungebetennelse og tuberkulose, behandles på en effektiv måte. Et lite sår hadde ikke lenger potensiale til å være dødelig hvis det ble infisert, og risikoen med rutinemessige kirurgiske inngrep og fødsler ble drastisk redusert.²

Dessverre truer antibiotikaresistens med å oppheve mange av disse medisinske fremskrittene. Oppdagelse av nye antibiotikum er dramatisk redusert, mens bruken av antibiotika stiger. Resultatet av dette er at antibiotikaresistens er en av de største truslene mot global helse og matsikkerhet. Et voksende antall infeksjoner som lungebetennelse, tuberkulose, gonoré og salmonella blir stadig vanskeligere å behandle, og hvert år dør 25 000 europeere som følge av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier.^3,4,5

 

Ifølge professor Dilip Nathwani, president i the British Society for Antimicrobial Chemotherapy og tidligere formann i the European Study Group on Antibiotic Policies, er globalt koordinerte tiltak et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe antibiotikaresistens. 

"Den største belastningen av legemiddelresistente infeksjoner ligger på den sårbare befolkningen i Asia, Afrika og Sør-Amerika, men vi ser også en voksende forekomst av antibiotikaresistente infeksjoner i Europa, spesielt i Øst- og Sør-Europa. Antimikrobiell resistens er en global krise, og vi må samarbeide tett for å lage modeller og tiltak som tar hensyn til forskjellige typer helsesystem og ulike kulturer," sier Dilip Nathwani.
 

I kampen mot antimikrobiell resistens er balanse nøkkelen, argumenterer Dilip Nathwani. Balanse mellom forbedret tilgang til antibiotika og forebygging av overdreven bruk eller misbruk, og mellom innovasjon og bevaring.

"I Afrika dør det fortsatt flere barn av infeksjoner fordi de ikke har tilgang til selv de enkleste antibiotika, enn personer som dør av antibiotikaresistente bakterier. Vi må sikre tilgang til antibiotika for alle. Samtidig må vi redusere overdrevet bruk eller misbruk av antibiotika, som har bidratt betraktelig til resistensen vi i dag står overfor. Det er viktig å utvikle nye innovative antimikrobielle legemidler og innovative måter å gjøre dem tilgjengelige på, men det må balanseres mot behovet for å opprettholde effektiviteten til eksisterende antimikrobielle legemidler, og sikre at fremtidige innovative antimikrobielle legemidler foreskrives hensiktsmessig når de blir introdusert i klinisk praksis," forklarer han.

Ifølge Dilip Nathwani handler det om atferdsendring. Som en del av den kliniske beslutningsprosessen gjør diagnostisk usikkerhet at leger foreskriver for mye bredspektret antibiotika, ofte i kombinasjoner, argumenterer han. Hvis denne usikkerheten blir redusert ved å innføre raske diagnostiske tester, eller tester på stedet i den kliniske praksisen, kan dette ha potensiale til å redusere AMR, sier han.

Han understreker betydningen av å forebygge infeksjoner og spredning av sykdom, f.eks. ved å investere i utvikling av vaksiner mot patogener der antimikrobiell resistens er et alvorlig problem, og betydningen av å redusere mengden og forbedre kvaliteten på forskrivningen av antibiotika. Sistnevnte krever at helsepersonell, så vel som allmennheten, får kunnskap om dette gjennom opplæring:

"Alle strategier for å takle antimikrobiell resistens nevner betydningen av opplæring. Men investeringene i opplæring kan ikke sammenlignes med investeringer i overvåking, forskning og andre innovasjoner. Allmennheten må forstå at ikke alle infeksjoner krever antibiotika. Dette vil redusere deres forventninger og krav om antibiotika."

Dilip Nathwani fremhever at "helsepersonell må få opplæring i gode prinsipper for forskrivning og i etterlevelse av retningslinjer som støtter god forskrivingspraksis, samt behovet for å gjennomgå rutinene for forskriving. Dette er for å sikre mulighetene for å stoppe unødig behandling eller å rasjonalisere den pågående behandlingen - type antibiotika og varighet av behandlingen".  
 

Gratis og lik tilgang til opplæring 

Et felles globalt ansvar er noe Dilip Nathwani er lidenskapelig opptatt av. I samarbeid med FutureLearn og University of Dundee, ledet han utviklingen av et gratis globalt e-læringskurs som er lansert på engelsk, mandarin, russisk og spansk. Så langt har mer enn 44 000 personer rundt om i verden tatt e-læringskurset siden lanseringen i 2015. 

"Jeg synes det er viktig å supplere den mer tradisjonelle pedagogiske innsatsen med moderne teknologi, som muliggjør å tilby utdanning på en moderne, rask og kostnadseffektiv måte. Det fantastiske med elæringsressurser er at uansett om du er sykepleier i landlige Sør-Afrika eller en intensivsykepleier som bor i New York, får du fri og like tilgang til opplæring. Dette definerer vår oppgave om å tilby opplæring av høy kvalitet, som er effektiv og rimelig. Vi fortsetter utviklingsarbeidet og vil om ikke lenge lansere en innovativ e-bok om arbeidet for å unngå resistente bakterier", forteller Dilip Nathwani.