Pasientmedvirkning 

Kommunikasjon med den medvirkende pasient

Å kommunisere på en måte som åpner opp for pasientmedvirkning krever at man setter av god tid, utvikler gode lytteegenskaper og forsikrer seg om at man har forstått hva pasienten egentlig sier, mener Angela Coulter.
 
”Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy må kunne anvendes. Pasienten må …oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om behandlingen og det må gis tilstrekkelig informasjon” 
(Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, Helse og omsorgsdepartementet, 2013-2017) 
 

Positive konsekvenser av god kommunikasjon mellom lege og pasient

Pasienter som opplever å ha god kommunikasjon med legen sin er mer tilbøyelige til å dele den informasjonen som er nødvendig for å stille en riktig diagnose. Ved god kommunikasjon øker også sannsynligheten for at pasientene vil følge legens råd og etterleve foreskrevet behandling, og de er mer fornøyd med den medisinske behandlingen de får.3 

Hvordan kan legen kommunisere på en slik måte at pasientens ønsker  blir møtt? Leger som klarer å skape  en god mellommenneskelig kontakt, gir informasjon i henhold til pasientens behov, støtter pasienten i å gi uttrykk for preferanser og verdier, og oppmuntrer pasienten til å stille spørsmål, har evnen til å bygge opp tillit hos pasientene sine.

Etablere en god personlig kontakt 

Legen bør tilstrebe å etablere en personlig kontakt som legger grunnlaget for god samhandling mellom pasient og lege. Det er helt nødvendig å forsikre seg om at pasienten føler seg sett, hørt og forstått.4 Dette kan gjøres ved å forklare behandlingsalternativene nøye, se på pasienten heller enn på dataskjermen mens man snakker, og ta seg tid til å sørge for at alle spørsmål blir besvart.5

Angela Coulter poengterer at gode kommunikasjonsferdigheter ikke bare trengs for å støtte pasientene i å gi uttrykk for behov og verdier, men også for å kommunisere vitenskapelig kunnskap om sykdommen og behandlingsvalg til pasienten.

Vurdere pasientens informasjonsbehov


Det er viktig å vurdere pasientenes følelsestilstand og deres evne til å forstå kompleks informasjon før man begynner å diskutere behandlingsalternativer.6 I en spørreundersøkelse rapporterte kreftpasienter at den skriftlige informasjonen de fikk var for detaljert og at legen ikke tok hensyn til hvor mye informasjon hver enkelt pasient var i stand til å forstå eller ønsket å motta.5 Spørreundersøkelsen synliggjør behovet for at leger erkjenner at mens noen pasienter kan foretrekke å få omfattende informasjon om prognosen sin, om risikoene og fordelene av forskjellige behandlingsalternativer og informasjon om hvordan sykdommen kan påvirke livet deres, kan andre pasienter finne denne typen informasjon for overveldende. 

Støtte pasienten i å gi uttrykk for behov og verdier

Legen må snakke med pasienter om deres livsstil, preferanser og verdier, understreker Angela Coulter:
"Pasienten er eksperten på hvordan det er å oppleve sykdommen i hans eller hennes bestemte sosiale situasjon", forklarer hun. 

Oppmuntre pasienten til å stille spørsmål

En annen spørreundersøkelse viste at én av fire pasienter hadde ubesvarte spørsmål relatert til hva tilstanden deres betydde for dem, livsstilen og fremtiden deres. Pasientene unnlot å stille disse spørsmålene fordi de følte legen var for travel til å svare på spørsmålene deres. Pasientene i spørreundersøkelsen ønsket ikke å ligge helsevesenet til last, og de følte det var upassende å stille spørsmål ved informasjonen de hadde fått av legen.7  Dette framhever hvor viktig det er at legen oppmuntrer pasienter til å stille alle spørsmålene de har. 

Behov for endringer i bevissthet, opplæring og struktur 

Det er mer sannsynlig at pasienter som opplever å ha god kommunikasjon med legen sin vil dele informasjonen som behøves for å stille en riktig diagnose, og det er også mer sannsynlig at de følger rådene de får og følger den foreskrevne behandlingen.3 Imidlertid behøves det også struktur- og organisasjonsendringer for å sikre at legen har god nok tid til å kommunisere med pasienten på en måte som tilrettelegger for pasientmedvirkning og delt beslutningstaking. 
 
 

Aktuelle artikler

Patient empowerment – Hva og hvordanPasientmedvirkning er et ord som kan dukke opp når man diskuterer lege-pasientforhold. Men hva er pasientmedvirkning og hvordan kan det påvirke den kliniske settingen? 

Hvordan legge til rette for pasientmedvirkning?En samtalemodell i tre trinn gir en lett tilgjengelig struktur kan brukes til å kommunisere med og involvere pasienter i delt beslutningstaking 

Pasientmedvirkning gjennom hele behandlingsforløpetPasientmedvirkning kan ha en positiv innvirkning på pasientens etterlevelse av legemiddelbehandlingen

Legemidler og behandlingsområder

Påmelding til nyhetsbrev

Meld deg på

I våre nyhetsbrev tilbyr vi faglig informasjon om våre legemidler og terapiområder.

Referanser:

3.    Ha JF, Longnecker N. Doctor-Patient Communication: A Review. The Ochsner Journal. 2010;10(1):38-43.
4.    Tounge JR, Epps HR, Forese LL. Communication Skills for Patient-Centered Care. Research –Based, Easily Learned Techniques for Medical Interviews That Benefit Orthopaedic Surgeons and Their Patients. J Bone Joint Surg Am 87:652-658, 2005
5.    Tamirisa NP, Goodwin JS, Riall TS. Patient and physician views of shared decision making in cancer. Health Expectations: An International Journal of Public Participation in Health Care and Health Policy. 2017; 20(6): 1248–125
6.    Haga SB. Re-structuring the patient-provider communication process to empower patients. http://www.bioethics.net/2017/11/re-structuring-the-patient-provider-communication-process-to-empower-patients/ Blog. Last accessed 18 April 2018
7.    European Patients Forum. Empowered patients are an asset to society. Conference Report. June 2015 http://www.eu-patient.eu/globalassets/campaign-patient-empowerment/pe-conference-report.pdf Lest 31.10.2018

PP-GEP-NOR-0887